If I speak the language, am I Norwegian? The role of activities and cultural experiences on perceived identities of minority youth in Norway

Abstract

The main focus of my research was to find out if and how activities and cultural experiences of minority youth in Norway tend to influence the formation of their perceived identities. Minority youth were in this context defined as young people aged between 18-25, born outside Norway in a non-western country. The research sought to get insight in how these youths participate in activities from different or a mix of cultures. It also examined if and how these activities bridge eventual gaps between cultures and how they contribute to the formation of the youths perceived identity and sense of belonging. My research question is; How do activities and experiences of culture contribute to the perceived identity of minority youth in Norway? The theoretical perspective I used in this research is Meads Symbolic Interactionism. The symbolic interactionism theory is basically about how through interaction, people are able to form meanings of other individuals and meanings of themselves. Other important concepts I make use of in my research are identity, minority and culture. In order to get the data for my work, I used qualitative interviews which were developed from a phenomenological perspective aimed ensuring that the informants could be as explicit as possible about their experiences. I conducted qualitative interviews with eight youths who were members of the Red Cross Resource Centres, where youths engage in a variety of activities. From my findings, activities do serve as a contact point for social interaction for many of these youths both within and out of the Red Cross Resource Centres. These activities influence their behaviour especially in the way they react or interpret different social situations. Patterns of acculturation could be identified as these youths were modifying the way they presented and viewed themselves depending on which of the social settings they found themselves in, making adjustments where necessary and making the most of both cultures. It was also an interesting finding that these activities and cultural experiences not only influenced their perceived identities but also served as a basis for the resilience of these youths within the society. They were able to use their hyphenated identities to find creative ways to adapt to the Norwegian society and overcome the challenges they faced.

Hovedfokuset for min forskning var å finne ut om og hvordan aktiviteter og kulturopplevelser av minoritetsungdom i Norge har en tendens til å påvirke dannelsen av deres oppfattede identiteter. Minoritetsungdom var i denne sammenheng definert som unge mennesker i alderen mellom 18-25, født utenfor Norge i et ikke –vestlig land. Forskningen gikk ut på å få innsikt i hvordan disse ungdommene deltok i aktiviteter fra ulike eller en blanding av kulturer. Det er også undersøkt om og hvordan disse aktiviteten viste eventuelle forskjeller mellom kulturer og hvordan de bidrar til dannelsen av ungdommenes oppfattelse av identitet og tilhørighet. Min problemstilling er; Hvordan aktiviteter og kulturelle erfaringer bidrar til opplevelse av identitet hos minoritetsungdom i Norge? Det teoretiske perspektivet jeg brukte i denne forskningen er Meads symbolske interaksjonisme. Symbolsk interaksjonisme er i utgangspunktet en teori om hvordan folk, gjennom samhandling er i stand til å danne betydningene av andre personer og betydningene av seg selv. Andre viktige begreper jeg tar bruk av i min forsking er identitet, minoritet og kultur. For å få data for arbeidet mitt, brukte jeg kvalitative intervjuer som ble utviklet fra et fenomenologisk perspektiv, slik at informantene kan være så tydelige som mulig om sine erfaringer. Jeg gjennomførte kvalitative intervjuer med åtte ungdommer som var medlemmer av Røde Kors Ressurssentre, der ungdommer deltar i en rekke aktiviteter. Fra mine funn, fungerer aktiviteter som en kontaktpunkt for sosialinteraksjon for mange av disse ungdommene både i og utenfor Røde Kors Ressurssentrene. Disse aktiviteten påvirker deres atferd, spesielt i måten de reagerer eller tolker ulike sosiale situasjoner. Mønstre av akkulturasjon kunne identifiseres, som disse ungdommene mente, var å endre måten de presenterte og så seg selv på avhengig av hvilken sosial sammenheng de befant seg i, justeringer der det var nødvending og å gjøre det beste ut av begge kulturer. Det var også et interessant funn at disse aktivitetene og kulturelle opplevelser ikke bare påvirket deres oppfattede identiteter, men fungerte også som et grunnlag for ungdommenes resiliens i samfunnet. De var i stand til å bruke sine bindestrek-identiteter for å finne kreative måter å tilpasse seg det norske samfunnet og overvinne de utfordringene de står overfor.