Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBraathe, Hans Jørgen
dc.contributor.authorKrogh, Siri
dc.date.accessioned2010-09-20T07:33:49Z
dc.date.available2010-09-20T07:33:49Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/404
dc.descriptionMaster i grunnskoledidaktikken_US
dc.description.abstractTemaet for oppgaven er hvordan elevene identifiserer seg med matematikkfaget i forhold til hvilken kontekst de undervises i. Det er to ulike kontekster som blir satt i fokus, tradisjonell og reform. Den tradisjonelle undervisningen innebærer lærerens formidling, elevene gjør individuelle oppgaver og det blir lagt stor vekt på fagets algoritmer og produkter. Elevene får lite spillerom og blir det man kan kalle passive i læringskonteksten. Den andre konteksten som blir satt i fokus, reform, er på mange måter mer aktiviserende enn den tradisjonelle. Dette er en undervisningsmetode som vokste frem på 1900 – tallet, og setter elevenes utforskning og problemløsning i sentrum. Fokuset settes i høyere grad på diskusjoner, å se sammenhenger mellom begreper og å gi elevene mulighet til å bli en større del av faget. For å kunne se ulikheter og forskjeller, fokuserer denne oppgaven på å se hvilken identitet til matematikk elevene skaper i disse ulike kontekstene. Utgangspunktet for oppgaven har spørsmålsformuleringen: Vil en mer aktiviserende matematikkundervisning medføre at elevene i høyere grad skaper identitet til matematikkfaget? Identitet til matematikkfaget går ut på hvordan elevenes forhold til konteksten er. Er det slik at de i stor grad engasjerer seg og viser interesse, eller ikke. Oppgaven gir et bilde av elevenes engasjement i den opplevde undervisningskonteksten. Den tyngste delen av teorien som brukes ligger hos Jo Boaler (2000, 2002, 2003), som har sett på mye av det samme som meg, bare i USA og England. Det er tre grunnelementer hos Boaler som i denne oppgaven brukes for å kartlegge elevenes identitet til faget. Disse elementene er ”figured world”, ”positioning” og ”authoring”. Hvordan konteksten er formet og hvordan elevene posisjonerer seg innenfor denne konteksten, har mye å si for hvilken identitet elevene skaper til faget. Oppgavens fokus er å belyse utviklingen av denne identiteten innen de to overnevnte kontekstene. Siden læreren har mye å si for hvordan konteksten skapes, vil oppgaven også omhandle hvilke kunnskaper en lærer må besitte i en mer aktiviserende undervisningskontekst. 4 For å kunne få et bilde av elevenes posisjonering og opplevelse av undervisningskonteksten, ble det brukt en kvalitativ forskningsmetode. Først ble de deltagende klasserommene observert rundt fire uker, deretter ble elever og lærer intervjuet. Dette medførte at det ble skapt et godt bilde av de ulike undervisningskontekstene. Denne masteroppgaven er ikke ment som allmenngyldig, men prøver å kaste lys over noen utfordringer som finnes i Norske matematikklasserom. Jeg konkluderer med at det spiller en stor rolle for elevenes læringsutbytte i matematikk hvilken kontekst de blir undervist etter. Funnene mine viser at elevene skaper en større identitet til faget i en mer aktiviserende kontekst, men hvorfor og hvordan vil i stor grad bli belyst gjennom oppgaven.nob
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanningen_US
dc.subjectEleveren_US
dc.subjectMatematikken_US
dc.subjectIdentifiseringen_US
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.titleElevenes identifisering til matematikkfageten_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel