Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Abstract

Emnet for denne avhandlinga er barnebibliotek i norske byer.Selv om det foreliggeret relativt omfattende forskningsmateriale om folkebibliotekenes historie og samtid, er det publisert svært lite forskning om folkebibliotekenes tilbud til barn. Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hvorfor og hvordan barnebibliotekene har utviklet seg,gjennomå undersøke barnebibliotek i to utvalgte perioder, henholdsvis 1914-35 og 2000-2015.Hovedmålet med arbeidethar vært å klarlegge hvordan barnebibliotekene har plassert seg i sin samtid, hvilke mål og strategier som har ligget til grunn for barnebibliotekarbeideti hver av periodene, og om tradisjoneni barnebibliotekvirksomhetenstadig er har noe å tilføre barnebibliotekenes samtid og framtid.Et delmål med arbeidet har vært å skrive fram en del av bibliotekhistorien som har vært lite kjent. Kildematerialet som denne avhandlingen bygger påfor begge periodenes deler sammensatt av avistekster, fagtekster, kulturpolitiske dokumenter,upublisert arkivmaterialeog muntlige kilder. Avhandlingen plasserer seg innenfor det bibliotek-og informasjonsvitenskapelige forskningsfeltetførst og fremst ved sitt emne, mens det teoretiske og metodiske tilfanget er hentet fra samfunnsvitenskap og humaniora.Det teoretiske grunnlaget for studien erhentet fra tenkingen om modernitet og seinmodernitet hos sosiologen Anthony Giddens, i Consequenses of Modernity(1990) og Modernity and Self-Identity(1991),ogfra essays av sosialpedagogen ThomasZieheom ungdom og kulturell frisettelse.Materialet fra de to valgte epokene analyseres ved hjelp av sentrale begreper fra de to teoretikerne, og ved hjelp av klassisk retorikk. To bibliotek er valgt som eksempelstudier: Drammen folkebibliotek/Drammensbiblioteket og Bergen offentlige bibliotek, begge folkebibliotek med en bred og markant satsing på barn i moderne bibliotekbygninger fra henholdsvis 1916 og 1917. Begge bibliotekene har også i seinmodernitetens tidprofilert seg som innovative på ulike måter i sine tilbud til barn. Avhandlingens analyserviser at barnebibliotekene ble etablert hovedsakelig av sosiale årsaker, ikke av opplysningspolitiskesom folkebibliotekene for øvrig. I en samfunnskontekst derinformasjon og kulturtilbud var et knapphetsgode, og boligsituasjonen dårlig for mange, var barnebiblioteket (sammen med kinoen)et svar påbehovet for et meningsfullt sted å være for barn. Eksempelstudiene viser at barnebibliotekene ble etablert og utviklet både ved engasjerte bibliotekarerog ved eksterne støttespillere.Det argumenteres for at barnebibliotekene i den tidlige perioden avspeiler og bidrar til det moderne samfunnetpå tre måter,for det første ved sine ekspertsystemer, bestående av spesialisert stab og kunnskapsorganisatorisk system, for det andre ved tendenser til globalisering, særlig ved medietilbudet som gav kjennskap til andre mulige livsvalg, og for det tredjeved den skarpe differensieringen mellom barn og voksne, tydeligst vist ved bibliotekbygningers egne inngang for barn. Barnebibliotekene på 2000-tallet kan ikke i samme grad sies å avspeile, ellerbidra til det seinmoderne samfunnet, selv om det kan pekes på tendenser i den retning, blant annet den sterke tendensen til globalisering av medieinnhold. Mens målet i barnebibliotekenes etableringsfase var å holde barna borte fra «det demoraliserende gatelivet»,ogi stedet gi dem noe meningsfylt ogmorsomt å lese, er målet for barnebibliotek på 2000-tallet ikke like entydig. Det synes å være bred enighet i bibliotekmiljøet om at barn skal ha innflytelse på medieanskaffelser, på innredning og på aktiviteter. Samtidig merkes en ambivalens i den faglige debatten om medietilfanget og i debatten om bibliotekets rolle og mål med sin virksomhet. Utlån av skjønnlitteratur er fremdeles en stor del av virksomheten, og den som øker mest på landsbasis, til tross for skrantende budsjetter,mens formidling og lesing av elektronisk litteraturibarnebibliotekene forekommer i liten grad. En velfungerende strategifor barnebibliotekforkjempernepå tidlig 1900-tall var å skaffe kompetente barnebibliotekarer, helst utdannet ved en av de amerikanske bibliotekskolene der det ble gitt spesialkurs i barnebibliotekarbeid.Flere av de hjemvendtebarnebibliotekarene posisjonerte seg i så vel offentligheten som i forlagsredaksjoneneog overfor skolene. Utviklingen på 2000-tallet peker i retning av at profesjonsutdanningen er noe mindre viktig enn føri bibliotekene, og at en sammensatt stab med ulikekompetanserforetrekkes. Avhandlingen stiller spørsmålet om barnebibliotekene fremdeles er nødvendige i et samfunn der de aller fleste har god råd, og der informasjons-og mediemangfoldet allerede finnes på barnerommene.Det ser ut til at felles møtesteder bare blir viktigere, selv om mye av kommunikasjonen mennesker imellom i dag foregår digitalt. Avslutningsvis argumenteres det for en utvikling av differensierte barnebibliotek, som formesi tilknytning til sine lokalsamfunn som svar på de lokale behov. Avhandlingen konkluderer med at barnebibliotekene har en viktig funksjon i det seinmoderne samfunnet, såfremtbibliotekene bestreberseg på å oppfylle sitt samfunnsoppdrag etter loven, og ved det visersin relevans for barn og unge, både som et sted å være og som et sted å bli utsatt for nyeinntrykk og utfordret av nye impulser.

This thesis explores children’s libraries in Norwegian cities during two periods of time: 19141935 and 2000-2015. Even though a considerable number of studies, both historical and contemporary, exist on the development of public libraries, little research has been published about public libraries’ services to children. Therefore, this thesis aims at understanding the reasons why children’s libraries were established and investigates how services to children developed. The main objectives are to understand how children’s libraries have placed themselves in their social and cultural context, back then and now; what aims these libraries have had and which strategies their staff have used; and whether the traditions of children’s librarianship might have something to offer libraries of today, as well as future libraries. A subsidiary objective is to present a part of library history previously unknown. For both periods chosen, I have used the same types of information sources; a combination of newspaper articles, professional writings, cultural policy documents, unpublished archive material and interviews. This study places itself in the field of library and information science primarilydue to its subject matter,whereas,the theoretical and methodological underpinnings pertain to the social sciences and humanities. The theoretical basis derives from the sociologist Anthony Giddens’ theories on modernity and late modernity, as presented in Consequenses of Modernity (1990) and Modernity and Self-Identity (1991), and from essays on youth and cultural liberation by the educational theorist Thomas Ziehe. I analyze the previously mentioned information sources using core concepts from the two theorists and by using concepts from classical rhetoric. The two cases chosen for the study areDrammen public library and Bergen public library.Both libraries put great effort into children’s services when their library buildings first opened in 1916 and 1917 and have been regarded in late modern times as innovative in their delivery of services to children. The findings show that Norwegian children’s libraries were established mainly for social reasons and not for public enlightenment reasons,aswas the case for public libraries in general. In a social context of information and book scarcity, as well as poor living conditions for many families, children’s libraries opened as an answer to social needs. The case studies tell about the establishment and development of the libraries by committed staff, as well as, by external economic support. The thesis argues that the children’s libraries of the early 20th century mirroredand contributedto modernityin three ways. First, by the libraries’ expert systemsthat included specialized competence and systems for knowledge organization. Second, by slight tendencies to globalization that were mediated throughstories and knowledge of other possible ways of living. Third, by the sharp differentiation between children and adults, which, for example, was reflected in the use ofseparate entrances for children. Children’s libraries in the 21st century are not to the same extent mirroring or contributing to the late modern society, though there are trends indicating so in the globalization of media forms and media content and the libraries’ possible contribution to young people’s identity formation through offering arenas for creative activities. At the time when children’s libraries were established, their main aim was to keep children away from “the demoralizing street life” and to provide them with useful and entertaining literature. The aim for children’s libraries in the 21st century is not as specific. There seems to be a general agreement in the professional field that children should have some influence on thecollection development and activities offered.However, there still existssome ambiguity in the professional debate, both on media profile and on the role and aim of the libraries. Lending out fiction is still a dominant part of the libraries’ activity and the one that is increasing on a national level, even in times of reduced budgets. Reading and promoting of electronic literature has not yet become a central activity. A strategythat worked well for the development of children’s libraries in the early 20th century was to hire well-educated children librarians, preferably educated at one of the American library schools. Several of those librarians succeeded in placing themselves in central positions, both asliterary critics, in publishing houses and as partners forthe school system. At the beginning of the 21stcentury, library education seems to be of less importance as the trend in contemporary libraries is to combine differentcompetences in the staff that serve children. Lastly, this thesis questions if children’s libraries are still necessary in a society where most people have the economic means to buy what they need and where the world of information and media is present inthe children’s home. The answer is,in my opinion,still yes as the need for physical meetingplaces are just as important as ever, even with the massive use of electronic communication. I argue that the development of children’s libraries should answer to the local context and local needs. The thesis concludes that children’s libraries havean important part to play in late modern society if theycanlive up to their social responsibility according to the law and, thereby, show their relevance for children as a place to dwell and as a place to encounter new impressions and ideas.