dc.contributor.advisor | Terragni, Laura | |
dc.contributor.advisor | Ulven, Stine Marie | |
dc.contributor.advisor | Holven, Kirsten B. | |
dc.contributor.author | Rosendal, Henriette Riis | |
dc.date.accessioned | 2016-12-02T09:44:39Z | |
dc.date.available | 2016-12-02T09:44:39Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/3461 | |
dc.description | Master i samfunnsernæring | en_US |
dc.description.abstract | Bakgrunn
De matvalgene man tar hver dag påvirker helsen. Fisk er en viktig del av et sunt kosthold og myndighetene anbefaler befolkningen to-tre måltider fisk per uke for å forebygge hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer. I Norge er inntaket av fisk for lavt i forhold til kostholdsanbefalingene. Derfor vil det å undersøke matvalg i et livsløpsperspektiv være nyttig for å få mer kunnskap om tidligere erfaringer, hendelser og opplevelser som avgjør matvalg (fiskevalg). I tillegg er det få kvalitative studier som utføres parallelt ved gjennomføring av randomiserte kostintervensjoner. Hensikt
Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse om holdninger til og erfaringer med fisk i et livsløpsperspektiv og hva som påvirker fiskeinntaket i dag, for derette å undersøke motivasjon, erfaringer og utfordringer ved å være deltaker i en randomisert kontrollert kostintervensjon med fisk, og om man vurderer deltakelse som en mulighet for å endre fiskeinntaket.
Metode
Et longtudinelt design med en kvalitativ metode, inspirert av fenomenologisk tilnærming, med bruk av semi-strukturert intervju for innsamling av data ble benyttet. Inklusjonskriterier for deltakelse var å være inkludert i kostintervensjonen som innebar at inntak av fet fisk var maks en gang i uken før kostintervensjonen. Det ble inkludert åtte informanter, 50-65 år.Resultater
Resultatene viste at informantene hadde en positiv holdning til fisk og flere informanter hadde liten erfaring med fiskemåltider i livsløpet. De to viktigste faktorene som påvirket fiskeinntaket var familie og fiskevaner fra barndommen. Motivasjon for å delta i kostintervensjonen var å bidra til forskning, egen helse og ønske om å havne i fiskegruppen. Utfordringer ved å delta var knyttet til Fjordlandproduktene som ble benyttet i studien. Noen informanter i fiskegruppen klarte å opprettholde endring i fiskeinntaket etter endt kostintervensjon.Konklusjon
Det å utføre en kvalitativ studie ved siden av en randomisert kontrollert kostintervensjon ga mulighet til å forstå hvordan det er å være deltaker i en kostintervensjon. Ved å undersøke matvalg i et livsløpsperspektiv fikk man innsikt i deltakernes holdninger til og erfaringer med fisk i livsløpet, samt etterlevelse av selve intervensjonen. Til tross for positive holdninger til fisk forble fiskeinntaket lavt i voksen alder. Liten erfaring med fisk i barndommen og familiens preferanser var faktorer som påvirket fiskeinntaket i livsløpet. Selv om matvaner kan være vanskelig å endre senere i livsløpet viste denne studien at det å være deltaker i en kostintervensjon kan føre til endring (vendepunkt) i kostholdet (matvalgsbanen). Dette er oppmuntrende med tanke på informantenes relativt høye alder (alder 50-65 år). | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid | en_US |
dc.relation.ispartofseries | MAEH;2016 | |
dc.subject | Livsløp | en_US |
dc.subject | Matvalg | en_US |
dc.subject | Kostintervensjon | en_US |
dc.subject | Semi-strukturert intervju | en_US |
dc.subject | Fisk | en_US |
dc.title | En kvalitativ studie om deltakere i en kostintervensjonsstudie og deres holdninger til og erfaring med fisk i livsløpet | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |