dc.contributor.advisor | Vatnar, Soveig K. B. | |
dc.contributor.author | Skjørten, Kristian | |
dc.date.accessioned | 2016-10-19T06:55:04Z | |
dc.date.available | 2016-10-19T06:55:04Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/3410 | |
dc.description | Master i psykisk helsearbeid | en_US |
dc.description.abstract | Mål: Undersøke eventuelle holdningsforskjeller mellom helsepersonell innen DPS og
TSB til behandling av ROP-pasienter. Undersøke eventuelle forskjeller mellom de to
enhetene for demografiske variabler: kjønn, alder, utdanning, profesjon og
arbeidserfaring. Undersøke om eventuelle holdningsforskjeller holdt seg signifikante
etter kontroll for demografiske bakgrunnsvariabler.
Bakgrunn: Behandlingsansvaret for ROP-pasienter har tidligere vært et omdiskutert
tema. Tydeligere ansvarsfordeling har synliggjort behov for kompetanseheving på
fagfeltet, samt stilt andre krav til samhandling mellom tjenestene. Forskning har vist
at organisering, struktur og behandlingskultur opprettholder kompetanseforskjeller og
ulike forståelsesrammer. Anbefaling om integrert behandling aktualiserer derfor et
studie av holdningsforskjeller mellom DPS og TSB.
Metode: Dette studies design var et kvantitativt tverrsnittstudie av DPS-enheter og
TSB-enheter i Vestre Viken, klinikk for psykisk helse og rus. Helsepersonell innenfor
7 inkluderte døgnseksjoner ble invitert til å delta. Spørreskjema ble distribuert i
papirform, lokalt på hver seksjon. Data ble analysert i fire trinn ved bruk av
deskriptive analyser, samt univariate og multivariate regresjonsanalyser. Arbeidssted
(DPS/TSB) ble brukt som avhengig variabel i samtlige analysetrinn.
Resultat: 46 % (N=105) av helsepersonell fra DPS og TSB deltok i studien. Ingen
andre demografiske variabler enn arbeidssted bidro ikke til å forklare
holdningsforskjeller når de ble kontrollert mot øvrige forklaringsvariabler. Studien
viste ulike holdninger til hovedformål med behandling. DPS opplevde arbeidet
mindre meningsfullt rapporterte i større grad opplevelse av hjelpeløshet. TSB var mer
enig i terminering av behandlingsforløp dersom pasienter hadde sidemisbruk av
benzodiasepiner sammenlignet med DPS.
Konklusjon: Dersom forskjellene er representative for utvalget og populasjonen, kan
forskjellene påvirke prognostiske vurderinger, helsepersonells engasjement i
pasientarbeidet og bruk av terminering av behandlingsopphold som tiltak mot
sidemisbruk. Slike forskjeller kan ha betydning for kvaliteten på ROP-pasienters
behandling og ha betydning for pasienten i et lengre rehabiliteringsperspektiv. | en_US |
dc.description.abstract | Aim: Investigate potential attitude differences between healthcare workers within
community mental healthcare units (DPS) and addiction treatment units (TSB)
towards treatment of patients with co-existing psychiatric and substance use disorders
(comorbid disorders). Investigate any differences between the two units for
demographic variables: gender, age, education, profession and work experience. Test
potential significant attitude differences by controlling for demographic variables
Background: Treatment responsibility for patients with comorbidity have previously
been a topic of discussion. Clarifying treatment responsibilities has created an
increased need for specialized competence in this field, and increased need for
interaction between the services. Research has shown that organization, structure and
management culture maintains competency differences and different frameworks of
understanding. Recommendation on integrated treatment for patients with
comorbidity are therefore actualizing the need to understand attitude differences
between DPS and TSB.
Method: This study design was a quantitative cross-sectional study of DPS and TSB
in Vestre Viken, clinic for mental health and substance abuse. Health professionals
within 7 included inpatient wards, were invited to participate. Questionnaires were
distributed in paper form, locally on each section. Data were analyzed in four stages
using descriptive analysis, and univariate and multivariate regression analyzes.
Workplace (DPS/TSB) was used as the dependent variable in all analysis steps.
Results: 46% (N = 105) healthcare workers participated in the study. No other
demographic variables than workplace contributed explain attitude differences when
they were checked against other demographic explanatory variables. The study
showed different attitudes towards main purpose of treatment. DPS experienced work
less meaningful, and reported greater experience of helplessness. TSB agreed more in
termination of treatment if patients had side misuse of benzodiazepines compared to
DPS.
Conclusion: If the differences are representative of the sample and the population, the
differences affect prognostic assessments, health professionals' involvement in patient
work, and the use of termination of treatment to prevent side abuse. Such differences
may affect the quality of treatment for patients with comorbidity and affect the patient
in a long-term rehabilitation perspective. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en_US |
dc.subject | Holdninger | en_US |
dc.subject | ROP-lidelser | en_US |
dc.subject | Rusbehandling | en_US |
dc.subject | Multivariat logistisk reg | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Klinisk psykologi: 262 | en_US |
dc.title | Holdninger til døgnbehandling av pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser – en sammenligning av DPS og TSB | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |