Kompleksitet og interaksjon i kommunale tjenester til næringslivet i lys av endringer i kommunestruktur

Abstract

Spørsmålet som stilles i denne oppgaven er hvordan aktører i de kommunale tjenestene og oppgavene overfor næringslivet opplever endringene som foreslås i kommunestruktur-reformen? Hvilken betydning får endringene for interaksjon? Begrunnelsen for at dette er aktuelt nå, er Regjeringen Solbergs initiativ til en endringsprosess for etablering av ny kommunestruktur i Norge.

Først består oppgaven av en gjennomgang over litteratur der saksområdet beskrives ut i fra kompleksitetsteoretiske begreper med et historisk perspektiv. Med utgangspunkt i litteraturgjennomgangen er det gjennomført et case-studium med, intervju av fire kommunale ledere i en distriktskommune, for å utdype begrepet interaksjon fra praksis på området.

Kvalitativ metode er benyttet i noen grad med utgangspunkt i Saldaña (2016) og Creswell (2013), som skriver at interaksjon mellom mennesker vanskelig lar seg fange opp av andre metoder enn de kvalitative.

For å beskrive disse tjenestene på en systematisk måte, er det tatt utgangspunkt i Rhodes & MacKechnie (2003), som operer med fem basiselementer eller hovedtemaer som ramme for komplekse offentlige systemer. Det er aktører, systemets tilstand, aktørenes egenart og funksjon, egenskaper og nivå i forbindelsene mellom aktører, og egenart og tilfang til beslutningsprosesser. Kompleksitetsteoretiske begreper det tas utgangspunkt i, er begrepene variasjon, seleksjon og spesielt interaksjon (Axelrod & Cohen, 2000).

Litteraturgjennomgangen beskriver en sektor som påvirkes av globalisering og felleseuropeisk lovgiving. Mellom aktørene i hierarkiet av fire forvaltningsnivåer, fører selvforsterkende og selvregulerende mekanismer til europeisering. I intervjuene får Regjeringens forslag til strukturreform en lunken mottakelse, og i interaksjon verdsettes nærhetsfaktorer høyere enn distanse. Dessuten får kompetanse og kapasitet et mer variert innhold ved bruk av et kompleksitetsteoretisk perspektiv enn det litteraturen bidrar med ved avgrensede organisasjonsperspektiv. Dette er sentrale forutsetninger for interaksjon.

Gjennom dette arbeidet har kompleksitetsteori og begrepet interaksjon gitt en mulighet for mer presis og systematisk beskrivelse av prosessene enn det som er vanlig. Seleksjon, variasjon og emergens fortjener tilsvarende oppmerksomhet, samt komplettering av modellen hos Rhodes & MacKechnie (2003).