Statens lærer(høg)skole i forming, Oslo 1966-1994 - ein utdanningsinstitusjon med samfunnsansvar og berekraft i fokus

Abstract

Denne artikkelen set fokus på utdanningsinstitusjonen Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus, Noreg frå ca. 1950 til 1990. Skulen bar namnet Statens lærerskole i forming Oslo (SLFO) frå 1966 til 1975, så Statens lærerhøgskole i forming Oslo frå 1975 til 1994. Institusjonen hadde eit tydeleg lærarfokus samstundes som den dreiv ei utstrakt fagleg opplæring, forsøksverksemd og rettleiingsteneste. Tradisjonen med kvalitet i val av materiale, i arbeid med teknikk og utførsle stod sterkt, men det blei etter kvart lagt større vekt på eksperimentering i materiale, med reiskap og teknikkar. Studentane blei både oppfordra og utfordra til å vere kreative og stole på eigne idear i eksperimenteringa. Artikkelen set fokus på endring og opplæring i tekstil i handarbeidslærarinneutdanninga. Kjeldematerialet er årsmeldingar, publiserte tekstar funne i Instituttet si Historiske samling og intervju av sju tilsette som arbeidde på skulen i delar av, elleri heile tidsperioden. Informantane sine argument og analyse av tekstane blir knytt til nyare forsking i Sverige og Noreg. Artikkelen viser at institusjonen den gong sto for haldningar som ein i dag kallar berekraftige, med solide kvalitetskrav og viste dermed eit samfunnsansvar gjennom opplæring og næringsretta tiltak.

The artile chronicles the Department of Art, Design and Drama at Oslo and Akershus University College ca. 1950 to 1990. The school bore the name Oslo Art and Design Education College (SLFO) from 1966 to 1975 and Oslo Art and Design Education University College from 1975 to 1994. The institution had a clear teaching focus while running extensive programs on professional training, pilot projects and guidance service. The tradition of quality in the choice of material as well as work with engineering and design was strong, but greater emphasis was eventually placed on experimentation with material, tools and techniques. The students were both encouraged and challenged to be creative and rely on their own ideas in experimentation. The article set its focus on change and training in textiles needlework teacher education. The source materials are annual reports, published texts found in the Institute's history collection and interviews of seven employees who worked at the school in part or the whole period. Informants’ arguments and the analysis of texts are related to recent research in Sweden and Norway. The article shows that the institution once stood for attitudes that one would today call sustainable, with strong quality requirements. Thus, the institution showed social responsibility through education and industrial initiatives.