Fosterbarns kontakt med biologiske foreldre - i lys av George H. Meads analyser tid og Selvet

Abstract

Denne studien har blitt til etter å ha erfart at jeg har lite kjennskap til fosterbarns opplevelser. Den kunnskapen jeg har fått, er først og fremst gjennom andre enn barna selv, både gjennom lærebøker og av fosterforeldres og biologiske foreldres fortellinger som har kommet fram i media. Etter å ha gjennomgått forskning og litteratur på dette feltet, fant jeg også at fosterbarns erfaringer i liten grad er omtalt. Denne studien er et bidrag til å la deres stemme bli hørt ved å få innsikt i noen barn og unges fortellinger ved det å være fosterbarn. Valgt problemstilling er: Hvordan opplever ungdom som bor i fosterhjem kontakt med sine biologiske foreldre? Studien er basert på samtaler med seks ungdom mellom 16 og 19 år. I møte med informantene benyttet jeg meg av Levins familiekartmetode, som består av en familieliste, et familiekart og en påfølgende samtale. Denne metoden viste seg å være et nyttig redskap for å få innsikt i ungdommenes forhold til sine biologiske foreldre. Jeg fant at alle ungdommene definerte sine biologiske foreldre som "familie", og at dette var uavhengig av hvor nære relasjonene var. De godtok heller ikke uten videre sine biologiske foreldre som signifikante andre. Ungdommenes fosterforeldre ble av flere sett på som noen som kom i tillegg til, framfor en erstatning for deres biologiske foreldre. Når de definerte familiemedlemskap og nærhet til disse, begrunnet de det ut fra biologisk slektskap, følelsesmessig nærhet, geografisk nærhet, tid, kvalitet i forholdet, den omsorg som viste seg når de var rusfrie, samt felles interesser. Som teoretisk utgangspunkt har jeg primært latt meg inspirere av Meads kjente artikkel "Time" (1964). Den har bidratt til at jeg har blitt klar over at ungdommenes forhistorie med omsorgssvikt ikke er determinerende for deres forståelse av kontakten med biologiske foreldre i fortid, nåtid og framtid. Én informant er bevisst på å kjenne foreldrene slik de er i dag, nå som hun har et godt forhold til dem, og ikke ut fra fortidens historie og slik de har vært. Andre informanter har derimot behov for å vite om fortiden. Et gjennomgående tema hos de unge, er at kontakten med sine biologiske mødre oppleves som et fristed, fri fra hverdagens krav. Et annet funn er at når ungdommene beskriver bakgrunnen for fosterhjemsplasseringen, så beskrives dette ut fra noe framfor noen – de plasserer skylden på rusen framfor å egenskapsforklare dette til å gjelde sine biologiske foreldre eller seg selv som person. Slike måter å skape mening i fortiden på gir rom for håp.

Examining foster children’s childhood experiences is this paper’s main focus. My earlier knowledge about children living in foster homes was mostly based on textbooks written for students or by stories told in the media by foster carers or biological parents. I found that there were few accounts in the media told by foster children themselves, and there was also little to be found in academic literature about foster children’s own experiences. This paper’s main motivation has thus been to make foster children’s own voices be heard and investigate closer the following question; How do youth living in foster homes perceive the contact they have with their biological parents? The paper is based upon interviews of six adolescents between 16 to 19 years old. Meeting the informants, I used Levin’s family chart method (1994), which consists of drawing up a family list and a family chart followed by a conversation with the informant. I found this method a useful tool to gain insight in the foster children’s relation to their biological parents. I found that all six children interviewed defined their biological parents as being «family», regardless of how close their relationship was, and they did not necessarily accept their biological parents as significant others. The foster carers were by many of the informants seen as an addition to, rather than a replacement for their biological parents. When they defined family membership and closeness of relations, the informants gave the following reasons; biological relations, feelings of being close, geographical closeness, time, quality of relations, when they were off drugs, as well as common interests. As a theoretical starting point, I have been inspired by Mead’s well known essay "Time" (1964). It made me aware that a prior history of child neglect does not determine how youth see their contact with their biological parents in the past, present and future. One of the informants said that she wants to know her parents as they are today, now that she has a good relationship with them, and not hold on to who they have been in the past. Others, on the other hand, emphasize the need to know the past. A recurrent theme in the interviews is that the informants perceived the contact with their mothers as a "free space" from everyday demands. The interviews also show that when the youth describe the reasons why they were placed in a foster home, they describe this as due to something rather than someone –they place the blame on the drugs rather than their parents’ personality or themselves. Thus the adolescents interviewed formulated meaning in their past experiences in a way that gave room for hope.