Hvordan erfarer sykepleiere prosessen med å kombinere faglig skjønn og prosedyrer i klinisk praksis?

Abstract

Formål: Studien har som hensikt å beskrive og tolke hvordan sykepleierne kombinerer sitt faglige skjønn med prosedyrer, og hvordan dette påvirker utførelsen av prosedyrer i en klinisk hverdag. Teoretisk forankring: Sykepleiernes erfaringer beskrives og diskuteres i lys av teorier om faglig skjønn. Teoriene beskriver ulike perspektiver på å bruke skjønn, samt hvordan skjønnet utvikles og anvendes i praksis. Metode: Studien er utforskende og beskrivende. Det er benyttet kvalitativ metode bestående av et pilotintervju, to fokusgruppeintervju og fire enkeltintervjuer. Utvalget ble foretatt som et strategisk utvalg. Det ble benyttet semistrukturet intervjuguide. Intervjuene ble tapet på digital båndopptager og transkribert ordrett. Intervjuene ble analysert basert på Kvale og Brinkmanns (2010) metode for analyse med helhetlig lesing, koding, sammenfattende kategorisering og drøfting av funn. Resultater: Funn viste at faglig skjønn spiller en stor rolle i sykepleiernes utøvelse av prosedyrer. Skjønnet virker som et filter for kontinuerlig tilpassing og vurdering hos sykepleierne. I denne tilpasningen ble det brukt dialog og observasjoner. Erfaring var også med å påvirke hvordan prosedyrene ble utført. Å utføre prosedyrer ble anerkjent hos kollegaer i større grad enn å utføre oppgaver uten prosedyrer. Prosedyren ble sett på som gullstandard og en kunnskapskilde i praksis. Dersom prosedyren manglet ble eksterne prosedyrer tilpasset, eller skjønnet anvendt selvstendig. Konklusjon: Oppsummert ser faglig skjønne og prosedyrer ut til å komplettere og informere hverandre i klinisk praksis. Skjønnet fremstår likevel noe usikkert som selvstendig kilde til avgjørelser hos enkelte av sykepleierne

Purpose: The purpose of this study was to describe and interpret how nurses combine professional judgment and procedures, and how this effect on the performance in daily clinical practice. Theory: Nurses' experiences are described and discussed in light of theories of judgment. The theory describes different perspectives on using professional judgment and how judgment are developed and applied in practice. Method: The study is exploratory and descriptive using qualitative approach, consisting of one pilot interview, two focus group interviews and four individual interviews. The selection was made as a strategic choice. It was used semi-structured interview guide. The interviews were taped on a digital tape recorder and transcribed textually. The interviews were analyzed based on Kvale and Brinkmanns (2010) method for analysis, of coherent reading, coding, summarizing categorization and discussion of findings. Results: Findings showed that professional judgment plays a major role in nurses' practice of procedures. The appraisement acts as a filter for continuous adaptation and assessment by nurses. In this adaptation, dialogue and observations was used. How the procedures were performed was also influenced by experience. Performing of procedures was recognized by colleagues to a greater extent than performing of tasks without procedures. The procedure was seen as the golden standard and a source of knowledge in practice. If the procedure was missing external procedures was adapted or judgment applied independently. Conclusion: In summary, the professional judgment and the procedures seem to complement and inform each other in clinical practice. The judgment still stands somewhat uncertain as an independent source of decisions in some of the nurses