«Vi trenger ikke flere hender!» - En studie av sykepleieres erfaringer med samhandlingsreformen ved korttidsavdelinger på sykehjem

Abstract

Bakgrunn: Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.januar 2012, noe som medførte en dreining av ansvar for pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Korttidsavdelinger ved sykehjem var en viktig bidragsyter i skiftet, fordi de skulle ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset tidligere enn før. Hensikten med oppgaven var å undersøke sykepleiernes erfaringer i forbindelse med samhandlingsreformen: hvordan den påvirket deres arbeid og rolle som sykepleier ved korttidsavdelingene. Metode: Gjennom en kvalitativ metode basert på eksplorerende intervjuer søkte jeg svar på sykepleiernes rolle og arbeidssituasjon i kjølvannet av samhandlingsreformen. Intervjuene var basert på en semistrukturert intervjuguide. Utvalget bestod av 6 deltakere fra ulike korttidsavdelinger. Resultat: Sykepleiernes rolle ved korttidsavdelingen har blitt endret på flere områder. Samhandlingsreformen har fått betydning for det økte tidspresset og behovet for kompetanseheving og bemanning for sykepleierne ved korttidsavdelinger. Det hersker forskjellige syn på ansvar og makt ved forskjellige institusjoner og enheter som skal samarbeide om utskrevne pasienter fra spesialisthelsetjenesten. I utgangspunktet virker det som at flere sykepleiere har fått økt sin individuelle kompetanse etter samhandlingsreformen. Dette har likevel skjedd gjennom sykepleiernes individuelle tilpasning, og ikke som en følge av systemisk kompetansehevingstiltak i sektoren. Profesjonsnormene later også til å være utfordret gjennom den endrede hverdagen sykepleierne har og hvordan de har fått økt sitt ansvar uten beslutningsmyndighet til å utøve skjønnsvurderinger. Konklusjon: Det har blitt endringer for sykepleierne på flere områder. Utfordringene de opplever i lys av økt tempo og økt kompetansebehov for å ta seg av pasienter som er sykere enn tidligere, kan føre til at sykepleiere kvier seg for å arbeide ved korttidsavdelinger. Uten økt satsning på kvalitetshevende tiltak i sektoren kan samhandlingsreformen bli til en reform uten samhandling.

Background: The Coordination Reform came into force on January 1 2012, as a result patient responsibilities shifted from the hospitals to primary health care. Short-term wards at nursing homes was an important contributor to the shift, because it entailed that they would receive patients ready for discharge from the hospital at an earlier stage than previously. The purpose of the study was to investigate nurses' experiences related to the Coordination Reform, and how it affected their role as a nurse and their work at short-term wards. Method: Through a qualitative methodology based on exploratory interviews, I sought answers to the nurses' role and work in the wake of the Coordination Reform. The interviews were based on a semi-structured interview guide. The sample consists of six participants from various short-term wards. Results: Nurses' role in the short-term ward has changed in several areas. The Coordination Reform has increased time pressure and need for expertise as well as influencing nurse staffing at short-term wards. There seems to exist different views on responsibility and power at various institutions and units that are supposed to cooperate concerning discharged hospital patients. It seems that more nurses have increased their individual skills after the reform. The improved skill sets do however seem to be a result of individual adjustments rather than systematic quality improvement programs in the sector. Nurses’ professional norms seems challenged by the everyday work and their increased responsibilities without decision-making authority to exercise discretion. Conclusion: There have been changes for the nurses in several areas. The challenges they experience in light of the increased pace and need for expertise to take care of patients who are sicker than before, can cause the nurses to be reluctant to work at short-term wards. Without increased investment in quality improvement measures in the sector, the Coordination Reform may become a reform without coordination.