Hvordan blir barnevernets oppdrag framstilt i kommunikasjonsstrategiene?

Abstract

Vi undersøker hvordan barnevernets to siste kommunikasjonsstrategier framstiller barnevernets oppdrag. Både Et åpent barnevern og Barnevernet – en hjelper vil bedre barnevernets omdømme og høyne dets legitimitet. Vi påstår at det foregår en kamp om definisjonen av barnevernet i offentligheten. Ved hjelp av kritisk diskursanalyse (Fairclough, 1992, 2010) finner vi at kommunikasjonsstrategien fra 2008 underkommuniserer det kontroversielle ved barnevernet og gjør mediene til syndebukk for hvordan barnevernet oppfattes. Kommunikasjonsstrategien fra 2012 synliggjør det såkalte risikobarnevernet (Stang, 2007), men bygger samtidig ut omtalen av hjelperdiskursen og det noen kaller velferdsbarnevernet (ibid., Kojan 2011). Offentlige inngrep i forholdet mellom foreldre og barn kan være omstridt, og barnevernet har følgelig et svært krevende samfunnsoppdrag. Derfor er barnevernets kommunikasjonsstrategi viktig for å nå ut til publikum. I artikkelen analyserer vi barnevernets to siste kommunikasjonsstrategier Et åpent barnevern – kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008–2011 og Barnevernet – en hjelper. Kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2013–2016