Den levende tøymusa: En tekstanalytisk undersøkelse av familieidealer

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan familieidealer kommer til syne i dagboktekster som skrives av familier med barn på småskoletrinnet. Dagboktekstene er referater som har kommet til etter at barnet har hatt besøk av klassens maskot. Nærmere bestemt fokuserer oppgaven på hvordan klassemaskoten brukes i tekstene som en formidler av idealer og sosiale normer. Den er bare et kosedyr men i dagboktekstene blir maskoten gitt språk, tanker, intensjoner og handlingsevne. Jeg undersøker hva dette gjør med teksten og hva som blir mulig å skrive om familielivet, med maskoten som formidler. Målet med oppgaven er å få et innblikk i hva som sees som normalt i et familie- og hverdagsliv, slik at jeg som familieterapeut kan forstå mer av hva familier ser sine problemer i forhold til, når de oppsøker hjelp i en vanskelig situasjon. Som teoretisk perspektiv i tekstanalysen benytter jeg Erving Goffmans rolleteori og symbolsk interaksjonisme. Jeg anvender også narrativ terapi og herunder eksternalisering som teoretisk perspektiv. Videre benytter jeg sentrale analytiske begreper hentet fra narrativ teori og narratologi. Ved hjelp av disse perspektivene forsøker oppgaven å svare på hvilke idealer som kommer til syne i dagboktekstene, og viktigst av alt – hvordan de kommer til syne i tekstene. Oppgaven er av kvalitativ karakter og er metodisk forankret i narrativ tekstanalyse. Materialet består av seks dagbøker som er skrevet av 15 ulike familier. Analysen viser at dagboktekstene fremstiller familieidealer som handler om kos og det å ha omsorg for hverandre. Uansett hvilke aktiviteter familiene beskriver at de driver med, så vurderer de sine gjøremål som koselige. Klassemaskoten skrives inn i ulike roller som fremhever dette poenget. Den levendegjøres i teksten og kan blant annet både gi og motta kos og trøst. Den siteres eksplisitt på at den koser seg der den er på besøk og dette forsterker inntrykket av at familiene får til å kose seg. Analysen viser videre at teksten fremstiller et ideal om å være aktiv og å ha stor kapasitet gjennom at aktivitetene beskrives med flere meningslag. Aktivitetene beskrives også som krevende for maskoten men ikke for familien. Maskoten posisjoneres slik at familiene kan kommentere sitt høye aktivitetsnivå uten å selv fremstå som travle eller slitne. Til slutt viser analysen at det å ha alminnelige vanskeligheter fremstilles som et ideal. Maskoten posisjoneres slik at familiene kan ta opp vanskelige temaer uten å selv fremstå som de som har det for vanskelig.

This thesis investigates how circulated diaries display normative standards of family life. The diaries are written by Norwegian families with children attending primary schools. The diary notes are minutes of the mascot’s time spent with the host families. I am specifically interested in how the mascot is used in the texts as a promoter of normative standards of family life. The mascot is just a teddy bear, but in the text it is given language, thoughts, intensions and the ability to act. I want to investigate how this affects the text and how the mascot gives the writer opportunities to display family life. This thesis aims to describe what can be considered as a normal everyday life for families. As a family therapist I believe that knowledge about “normality” is just as important as knowledge about deviations. The theoretical perspective for the study is Erving Goffman’s dramaturgical model of social life and symbolic interaction theory. I also use narrative therapy and specifically externalization as a theoretical perspective in addition to central analytical terms found in narrative theory and narratology. By using these perspectives I try to answer how normative standards of family life are displayed in the texts. The thesis is a qualitative study, and the methodology is based on narrative text analysis. The data is a collection of six diaries written by fifteen different families. The study shows that the diary texts display the family ideals caring for one another and cosiness. Either way the family have been active, they always consider it to be a cosy activity. These ideals are revealed when the mascot is put into different roles that support such family properties. The mascot appears to be alive in the text and it can both give and receive care and cuddling. The study also shows that the diary texts display the family ideals of having a high level of activity and high capacity. This is shown by the fact that the activities are described with several levels of meaning. The activities are also described as exhausting for the mascot, but not for the family. The mascot is positioned in a way so that the families can comment their own high level of activity without appearing busy or tired. Finally the study suggests that common difficulties within family life are perceived as an ideal. The mascot is positioned in a way so that the families can discuss difficult topics without appearing like a family in difficulties.