| dc.description.abstract | I denne studien undersøker jeg hvordan kvinner erfarer ekspedisjonsfriluftslivet vinterstid, og om det er forskjeller og/ eller likheter i deres drivkraft til slike skiekspedisjoner. Gjennom min studie har jeg intervjuet ni kvinner med ulik ekspedisjonsbakgrunn. Jeg legger vekt på deres beskrivelser av det å være underveis på slike ekspedisjoner, for å få en forståelse av hva som driver dem til dette vinterfriluftslivet.
På bakgrunn av mitt materiale kom det frem fire hoveddimensjoner knyttet til deres opplevelser og erfaringer underveis, som jeg mener belyser deres drivkraft:
- Erfaringer knyttet til landskapet og naturen
- Erfaringer av egen kropp, knyttet til personlige verdier og mestring
- Erfaringer knyttet til samhandling med de andre ekspedisjonsdeltagerne
- Erfaringer knyttet til tidsperspektivet
Den empiriske analysen er gjort på bakgrunn av disse fire dimensjonene, basert på det mine informanter vektla i intervjusamtalene. Jeg har benyttet meg av det kvalitative semistrukturerte livsverdenintervjuet i min undersøkelse, og intervjuet tre kvinner som har deltatt på såkalte guidede turer, og seks kvinner som har planlagt og gjennomført ekspedisjonene sine på egen hånd. Friluftslivet sees fra et fenomenologisk perspektiv i denne oppgaven. Jeg har benyttet meg av fenomenologisk teori, samt tidligere forskning og litteratur innen friluftsliv og ekspedisjonsbragder, for å belyse mine resultater. Når det gjelder fenomenologisk forskning, konsentrerer jeg meg om livsverdenens levde erfaringer, samt begrepene intensjonalitet og såkalte ”peak experience”. I tillegg viser jeg hvordan mine funn innen meningsdimensjoner i vinterfriluftslivet kan sammenlignes med, og knyttes til Breiviks modell om grunnleggende eksistensielle relasjoner i utøvelsen av ulike idretter.
På bakgrunn av de samtalepregede intervjuene, har jeg kommet frem til at disse kvinnene beskriver mye av de samme verdiopplevelsene underveis knyttet til natur, kropp og tid, men når det gjelder kategorien knyttet til samhandling med de andre ekspedisjonsdeltagerne, ser jeg et skille mellom de informantene som har vært på guidede turer og de ”selvstendige”. Naturinntrykkene og erfaringer av å finne roen, være i ett med naturen og tiden, samt det å beherske de fysiske anstrengelsene, som en kontrast til hverdagens mentale anstrengelser, er det mine informanter verdsetter mest ved å være underveis på slike turer. Når det gjelder det å være kvinnelig ekspedisjonsutøver, fremgår det av min studie at disse kvinnene er selvstendige og kunnskapsrike innenfor dette friluftslivsområdet, noe som kanskje ikke er så ulikt i forhold til de kvalifikasjoner som menn innen dette ekspedisjonsfriluftslivet også besitter.
Materialet, samt utvalgt teori knyttet til min oppgave, har gitt meg en større forståelse av hvorfor enkelte ønsker å gjennomføre slike polare ekspedisjoner. Det er ikke en dimensjon som alene kan representere denne drivkraften, men de må sees under ett, for å få et helhetlig bilde av meningen med slike vinterekspedisjoner. | en_US |
