Show simple item record

dc.contributor.advisorStamsø, Mary Ann
dc.contributor.authorNystrøm, Annikken Pettit
dc.date.accessioned2014-11-06T11:33:24Z
dc.date.available2014-11-06T11:33:24Z
dc.date.issued2014-01-01
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/2164
dc.descriptionMaster i styring og ledelseen_US
dc.description.abstractMed innføringen av styrekvoteringsloven i 2004 mente staten vi ville se en økning i andelen kvinnelige toppledere. Denne oppgaven har kartlagt kvinneandelen i alle statseide selskaper i 2013 og 2003 for å se om det har vært en økning, og om statens eierandel gir utslag på en eventuell økning. Gjennom intervjuer avdekker oppgaven hvilke virkninger og effekter innføringen av loven har hatt for kvinnelige toppledere, samt hvilke utfordringer bedrifter og rekrutteringsbransjen står overfor når de skal rekruttere kvinner til topplederstillinger. Oppgaven avdekker at det har vært en økning av kvinnelige toppledere i statseide selskaper på 31,7 prosent. Videre viser kartleggingen at det er de deleide statsselskapene som har hatt størst økning med hele 86,8 prosent, mens de heleide statsselskapene har hatt en økning på 23,5 prosent. Intervjuene avdekker at nettverk, forbindelser og bekjentskaper er avgjørende for om man i det hele tatt blir vurdert som kandidat til topplederstillinger, men samtidig viser intervjuene at kvinner er lite opptatt av nettverk som gager de selv personlig. Et mønster som har vært gjennomgående er at kvinner ikke fremmer seg selv i like stor grad som menn og at de derfor ikke er like synlige som menn og på den måten ekskluderer seg selv. Videre avdekker oppgaven at kvinners posisjon som minoriteter i ledergrupper gjør at de jobber enda hardere for å vise at de også kan, og at dette ikke er noe som bremser eller hemmer dem i hverdagen, men snarer er positivt for utviklingen deres. Virkningen av styrekvoteringsloven kan dermed diskuteres å ha bidratt til at kvinner har fått økt kompetanse og blitt tvunget til å sette seg inn i fagområder de tidligere ikke hadde så mye kunnskap om, noe som igjen har gjort de enda bedre i rollen som beslutningstakere. Avslutningsvis diskuteres det en moderat form for kvotering i toppledelsen for å løse problemet med den lave kvinneandelen, der bedrifter har særlig fokus på at kvinner blir valgt dersom de er like kvalifiserte som de mannlige søkerne. Dette er nyttige innspill staten burde ta med i den videre vurdering av hva man skal gjøre for å øke kvinneandelen i årene fremover og er et interessant innspill i kampen for å få flere kvinnelige toppledere.en_US
dc.description.abstractIncreased presence of female executives in state-owned companies’ management groups, 10 years after introduction of Norwegian quota reform. Ten years ago, the Norwegian quota reform was introduced with the aim that it would help increase the presence of female top executives. This thesis has mapped the share of female top executives in all state-owned companies in 2013 and 2003 to see if there has been an increase, and also discusses what impact and effect the law has had on female executives. Furthermore the thesis discusses what challenges recruitment consultants face when recruiting women into these positions. The thesis reveals that there has been an increase in female executives in state-owned companies from 22, 7 % to 29, 9%. The survey shows that the partly owned state-companies have the greatest increase by as much as 86, 7 percent while the share of female executives in wholly state-owned companies on the other side only have increased by 23, 5 percent. Interviews conclude that business networks, acquaintances and visibility determine whether you will even be considered as a candidate for a top management position. An interesting finding was that women said it was important that networking would benefit the workplace, not them personally. Moreover, the interviews emphasis that women have become more divers after the introduction of the law. A surprising finding was that even though most female executives admitted to feeling they were treated differently than their male colleagues, this was not something they viewed as damaging. On the contrary, this made them work even harder to show their skills, and was not something that held them back, but was positive for their development. The impact of the law can therefore be discussed to have helped women gain greater expertise in areas where they previously lacked knowledge, which in turn made them better decision makers. Finally, the study discusses moderate forms of quotas in top management to keep increasing the presence of women. A suggestion was that companies should be more focused on women being elected if they were equally qualified as their male competitors.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.subjectLedelseen_US
dc.subjectKvinneren_US
dc.subjectStyrekvoteringslovenen_US
dc.subjectKvoteringen_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Kvinne- og kjønnsstudier: 370en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.titleBle målsetningen nådd? Har det blitt flere kvinnelige toppledere i statseide selskaper etter innføringen av styrekvoteringsloven?en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record