Omsorg for ettåringer i barnehage: En studie av sammenhenger mellom strukturelle forhold og omsorgskvalitet

Abstract

Tidligere internasjonal forskning har identifisert tre strukturelle forhold som særlig betydningsfulle for omsorgskvaliteten i samspill mellom små barn og omsorgsgivere i barnehagen; barnegruppestørrelse, forholdstall mellom barn og voksne, og personalets barnehagefaglige utdanningsbakgrunn. Sammenhenger mellom omsorgskvalitet for ettåringene og strukturelle forhold i barnehagen, er ikke tidligere undersøkt i den norske barnehagekonteksten. Generalisering av resultater fra studier gjennomført i andre land er problematisk, da det er store ulikheter i barnehagenes kvalitet, innhold og mandat, på tvers av landene. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke sammenhenger mellom barnehageansattes omsorgsfulle væremåte overfor ettåringer og strukturelle forhold i barnehagen. Totalt er 68 barnehageansatte observert i samspill med ettåringer, i 20 ulike barnehager i Oslo. Personalets omsorgsfulle væremåte er registrert ved bruk av et observasjonsverktøy, og opplysninger om oppgavens utvalgte strukturelle forhold er samlet inn under barnehagebesøkene. Statistiske analyser er gjennomført for å besvare oppgavens forskningsspørsmål. Studiens resultater indikerer at barnegruppestørrelse er av betydning for omsorgskvaliteten i samspillet mellom ettåringer og omsorgsgivere i barnehagen. Små barnegrupper assosieres med høyere omsorgskvalitet. Dette funnet samsvarer med tendensen i internasjonal forskning på temaet. Materialet antyder videre en svak tendens til sammenheng mellom omsorgskvalitet og forholdstall mellom barn og voksne, der lave forholdstall assosieres med høyere omsorgskvalitet. Funnet antyder en svakere sammenheng enn det som er tendensen i tidligere internasjonal forskning på temaet, men forholdstallene som er observert i denne studien er også jevnt over lavere enn forholdstallene mellom barn og voksne som er observert i andre studier. Jeg finner i denne studien ingen statistisk signifikant sammenheng mellom personalets barnehagefaglige utdanningsbakgrunn og omsorgskvaliteten. Tendensen i materialet viser imidlertid at det er noe større variasjon i omsorgsfulle væremåter blant de ufaglærte, enn hos det øvrige personalet. Barnehagelærerne vurderes i gjennomsnitt høyere enn de ufaglærte, mens det er fagarbeiderne som har den aller høyeste gjennomsnittvurderingen i materialet. Tidligere internasjonal forskning finner i varierende grad sammenheng mellom personalets barnehagefaglige utdanningsbakgrunn og omsorgskvalitet i samspillet med de yngste, og funnet er derfor kun delvis overraskende. Det er av flere ulike årsaker utfordrende å måle sammenhenger mellom omsorgskvalitet og personalets utdanningsbakgrunn, og mulige forklaringer på den manglende sammenhengen mellom disse variablene blir i oppgaven diskutert.

Three structural factors have been identified by previous research as particularly important for caregiving interactions between toddlers and caregivers in early childhood education centers (ECEC); group size, child:adult ratios, and caregivers’ educational background. Studies examining the relationships between structural factors and caregiving interactions between caregivers and one year-olds in Norwegian ECEC, have currently not been conducted. Generalization of results from studies conducted in other countries is problematic, as there are huge differences in quality, content and mandate, across the countries. The purpose of this thesis is to investigate the relationships between caregivers’ caregiving behavior towards one year-olds and structural conditions in the ECECs. A total of 68 caregivers were observed interacting with one year-olds in 20 different ECEC’s in Oslo. Caregivers’ caregiving behavior was recorded using an observation tool and information about the selected structural factors was collected during the center visits. Statistical analyses were conducted to answer the thesis’ research questions. The results indicate that small group sizes are associated with higher quality care provided for toddlers by the caregivers in the ECEC. This finding corresponds with the trend in international research on the subject. The material further suggests a slight trend towards higher quality care provided when child:adult ratios were lower. The results of this study suggest a weaker relationship than is the tendency in previous international research on the subject, but the ratios observed in this study are also generally lower than the ratios that have been observed in most other studies. In this study no statistically significant association between caregivers’ educational background and quality of care provided were found. The tendency of the material shows that there is a somewhat greater variety in caregiving provided by the untrained staff than the trained staff. Kindergarten teachers were on average assessed higher than the untrained staff, while it was the staff with lower degrees for working in ECEC who have the highest average rating in the material. This result is only partially surprising, as former international research also shows varying degrees of correlation between caregiver’s educational background and caregiving behavior towards the toddlers. There are several different causes making correlations between staff’s educational background and the quality of care provided for toddlers difficult to measure. Possible explanations for the lack of correlation between these variables are discussed in the thesis.