Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTonne, Ingeborg
dc.contributor.authorJerpstad, Silje
dc.date.accessioned2014-09-26T07:11:37Z
dc.date.available2014-09-26T07:11:37Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/2132
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen_US
dc.description.abstractUngdommer i Skandinavia forstår hverandre dårligere i dag enn for 30 år siden. Forpliktende avtaler er gjeldene på mange områder mellom de nordiske landene, også når det gjelder utdanning og undervisning. Norsk skole er med andre ord pålagt å bedrive opplæring i nabospråk, og læreplanverkets kompetansemål som omhandler nabospråk er gjeldende fra 4. årstrinn og ut videregående opplæring. Imidlertid rapporterer lærere om at de opplever å ikke ha tilstrekkelig kompetanse til å undervise i nabospråk og at nabospråk blir unnlatt i undervisningen når man ikke når alle delområdene i norskfaget. Skal ungdom i Norge fortsette å forstå våre naboer i framtiden, står utdanningssektoren og følgelig lærerne overfor en utfordring, og en kompetanseheving av læreres nabospråklige kunnskap synes nødvendig. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i et nordisk etterutdanningstilbud kalt Nordiske språkpiloter. Hovedformålet med min undersøkelse og mine analyser er å få innsikt i hva norsklærere, som tidligere har deltatt på Nordiske språkpiloter, oppgir at kursingen fører til av endringer i deres praksis. Praksis i denne sammenhengen er knyttet til både lærerens individuelle, didaktiske praksis i form av undervisningsrelaterte oppgaver, og til lærerens praksis som fagperson i samarbeid med kollegaer på arbeidsplassen, den mer kollektive siden av praksisen. Empirien i masteroppgaven er basert på intervjuer med åtte norske, tidligere deltakere, og et intervju med prosjektlederen for etterutdanningskurset. Vellykket etterutdanning for lærere bør blant annet medføre at de får endret eller styrket sin kompetanse som kan få betydning for deres praktiske hverdag. Min undersøkelse viser at lærere som har vært kurset gjennom etterutdanningstilbudet Nordiske språkpiloter har blitt påvirket til å endre sin individuelle praksis gjennom en økt kjennskap til undervisningsmetoder og læringsressurser, som igjen antas å ha påvirkning på graden av aktivitet i behandlingen av nabospråk i undervisningen, som i nesten alle tilfeller har økt. De lærerne som i tillegg har lyktes med å etablere nordiske nettverk som et resultat av kursingen, og som i forlengelsen av dette har inngått samarbeid med en annen nordisk lærer og -klasse, har endret sin individuelle praksis i den forstand at de nå bedriver en mer funksjonell nabospråksundervisning. Lærerens nettverk fører i andre rekke til at elevene knytter nettverk, også utenfor skolens regi. Det er andre faktorer, såkalte motkrefter, som ikke er relatert til Nordiske språkpiloter, som demper, hindrer eller begrenser lærernes nabospråksundervisning og mulighetene til å foreta praksisendringer. Faktorer som fører til dette er mangel på tid, et for snevert nordisk perspektiv i læreplanen, og til en viss grad også læreboka og skolens ledelse.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.subjectNordiske språkpiloteren_US
dc.subjectDidaktikken_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Allmenn språkvitenskap og fonetikk: 011en_US
dc.titleLærerkursing og nabospråksdidaktikk: Hva rapporterer lærere om når det gjelder praksisendringer etter kursing i nabospråksdidaktikk?en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel