| dc.description.abstract | Etter å ha lest Guro Øiestads bok om feedback har dette vært et tema som har opptatt oss begge, og som har dannet bakgrunn for og innfallsvinkel til vår masteroppgave. Vi ønsket å rette fokuset mot at ungdommer i yrkesutdanningen skulle få lære og erfare bruk av spesifisert feedback til hverandre og videre se hvilken effekt dette kunne ha og om dette kunne være et godt verktøy å ta med seg ut i praksisfeltet som kommende yrkesutøvere. Dette ble konkretisert til følgende problemstilling: Hvordan gjøre elevene på utdanningsprogrammet Service og samferdsel, mer bevisst på det å gi og motta feedback, og hva gjør dette med elevene og deres fellesskapsfølelse?
Vi har støttet oss til Robert Yins forskingstilnærming og benyttet et enkelt casedesign, med flere innebygde analyseenheter. Våre fire analyseenheter omfatter opplæring av elever, gjennomføring av ulike øvelser, innhenting av refleksjonsnotater og produserte feedbacker samt gjennomføring av et fokusgruppeintervju. Alle data ble innhentet fra den samme konteksten og ga oss utfyllende kvalitative data for å belyse vår problemstilling.
Vi har benyttet kategorier som kjennetegner god feedback, som struktur i opplæringen og i datainnsamlingen. Vår analyse og presentasjon av resultater gjøres etter samme struktur. Kategoriene vi har benyttet er det å evne å benytte positive briller, det å kunne spesifisere feedback, kunne være ærlig, evne å verdsette ulikheter og det å unngå overdrivelser i feedback. I tillegg har vi kategorisert etter det å gi og motta feedback og hvordan det påvirket fellesskapsfølelsen.
Vårt datamateriale viser at elevene behersket å benytte verktøyet de hadde blitt introdusert for, etter endt opplæring. Det viste seg at alle elevene hadde en god opplevelse av det å gi og motta spesifisert feedback fra medelever og at vi hadde lykkes med den bevisstgjøringen vi hadde til hensikt å oppnå. Hva fellesskapsfølelsen angår, viste det seg å være vanskelig for elevene å sette ord dette. Det fremkommer at det de har vært med på påvirker fellesskapsfølelsen positivt, men vi har ikke lykkes med å få vite på hvilken måte dette vil gjøre seg gjeldene.
Vi så tydelig at det å benytte positive briller og det å spesifisere sin feedback var en enkel oppgave for elevene. De benytter til daglig en stor grad av uspesifisert feedback i form av hjerter og likes på sosiale medier, men har nå fått erfare verdien av en spesifisert feedback. De har opplevd at selvfølelse og tiltro til seg selv har blitt positivt påvirket, og har blitt bevisstgjorte på den synergien de kan oppnå ved å være rause med spesifisert feedback.
Vi ble oppmerksomme på at elevene har en annen språklig sjargong enn oss selv, og at kategorien å unngå overdrivelser derfor var vanskelig å ivareta, sett med våre øyne. En gjennomgående faktor som viste seg å være av stor betydning i arbeidet med feedback, var relasjonen mellom feedbackgiver og mottaker. Det er enklere å gi feedback til de man har en tett relasjon med. Dette bevisstgjorde oss på viktigheten av å øve på å gi og motta feedback, for å evne å gjøre dette også til de man ikke har så tett relasjon med. Med dette mener vi at det er viktig å trene på det å gi og motta feedback, for å sikre overførbarheten til et yrkesliv hvor man skal evne å verdsette hverandre, uavhengig av hvor tett den personlige relasjonen måtte være.
Arbeidet vi har lagt ned i denne oppgaven er tuftet på vår yrkesdidaktiske tenkning. Vi har bestrebet oss på å fremstille dette på en ærlig og forståelig måte, som gjør at du som leser kan få innblikk i og ta del i disse opplevelsene. Etter endt arbeid er vi av den oppfatning av at dette temaet bør få et større fokus i yrkesopplæringen, for å utdanne fremtidige yrkesutøvere som evner å se hverandre, verdsette hverandre og som kan bidra til en sterk fellesskapsfølelse på sin fremtidige arbeidsplass | en_US |
