Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTerragni, Laura
dc.contributor.advisorSolemdal, Liv
dc.contributor.authorKienlin, Julia
dc.date.accessioned2014-03-20T13:09:40Z
dc.date.available2014-03-20T13:09:40Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/1917
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen_US
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Økologisk mat og landbruk er et stadig tilbakevendende tema i debatter om helse og miljø. Forbruker interessen er økende og i henhold til Soria Moria- erklæringen er det nasjonale målet at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. For å imøtekomme dette målet blir økt forbruk av økologiske produkter i offentlige storhusholdninger trukket frem som en viktig strategi. Et parallelt prosjekt underordnet det nasjonale målet har vært ”økoløft i kommuner”. Sykehjemmet som jeg i denne studien har undersøkt ligger i økokommunen Tingvoll i Møre og Romsdal. Som et resultat av dette valgte sykehjemmets kjøkken å legge om til økologisk mat. Formålet med denne studien er å få en helhetlig forståelse av hvordan omleggingsprosessen ble gjennomført, basert på ulike informanters perspektiver. Dette med fokus på organisering, samarbeid, utfordringer samt nytteverdien av prosjektet for de ulike interessentene. Metode og utvalg: Metoden baserer seg på en kvalitativ casestudie, der semistrukturerte intervjuer er benyttet i datainnsamlingen. Det ble gjennomført intervjuer med 13 informanter med ulik tilknytning til omleggingsprosjektet. Analysen av intervjuene baserer seg på en tematisert analytisk tilnærming. Funn: Studien viser kompleksiteten rundt et omleggingsprosjekt. Omleggingsprosjektet startet i 2008 og per januar 2013 kunne sykehuset erklære seg som den første offentlige institusjonen som har mottatt Debios serveringsmerket i Sølv, hvilket betyr at minimum 50 prosent av maten som kjøpes er økologisk målt ved innkjøpsverdi. Underveis har organisatoriske, praktiske og relasjonelle utfordringer preget de ansattes hverdag. Mangelfull informasjon om prosjektets mål og hensikt var gjennomgående i mine funn. Et interessant funn var at informantene som var godt informert og hadde utviklet en eierskapsfølelse til prosjektet stort sett hadde veldig positive holdninger til økologisk mat og også videreførte kunnskapen ervervet på jobben til privatlivet. Selv om holdningene til økologisk mat blant personalet er noe sprikende, er det generelt en enighet om at omleggingen er av betydning for beboerne. Konklusjon: Fortsatt er det en rekke flaskehalser for virksomheter som ønsker å legge om til et økologisk mattilbud. Et begrenset tilbud av produkter og mangel på produkter som er tilpasset storhusholdninger er en av årsakene til dette. Men også denne studien viste at omleggingsprosjekter ofte fører med seg langt flere positive effekter, enn ”bare” det å servere økologisk mat. For å oppnå en omlegging hele institusjonen har et ”eierskap” til, trengs det informasjon og kunnskap om økologisk mat, kommunikasjon på tvers av avdelingene samt engasjerte og motiverte ansatte som er villige til å ta på seg ansvaret for en krevende prosessen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.relation.ispartofseriesMAEH;2014
dc.subjectSykehjemen_US
dc.subjectØkologisk maten_US
dc.subjectOmleggingen_US
dc.subjectBærekraftig maten_US
dc.subjectOffentlige innkjøpen_US
dc.subjectStorhusholdningeren_US
dc.titleØkologisk mat på sykehjem. Med hvilken hensikt og til hvilken nytte?en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel