Show simple item record

dc.contributor.advisorWinger, Nina
dc.contributor.advisorGulbrandsen, Lars
dc.contributor.advisorBustos, Marcela Montserrat Fonseca
dc.contributor.authorFagereng, Kathrine Mathilde
dc.date.accessioned2014-03-07T08:16:57Z
dc.date.available2014-03-07T08:16:57Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/1879
dc.descriptionMaster i barnehagepedagogikken_US
dc.description.abstractIn 2009 the government message 41 (KD, 2008-2009) came out with the title: Quality in the Kindergarten. The government message proposed new conditions for the kindergarten, as to: give offer to map children`s language development to all nations kindergarten children. The debate about this suggestion has been a highly debated topic the last years and the opposite side has created a kindergarten declaration against language mapping of children in kindergartens. The suggestion from government message 41 was to continue when an expert panel had considered a range of "tools" that at the time, are used in Norwegian kindergartens. The language mapping debate has been very interesting; therefore I wished to research it closer this year. There might be indications that it has occurred tension between preschool teachers and the Ministry of Education and Research. With this experience the two research questions emerged: Is there a tension between preschool teachers and the Ministry of Education and Research through the language mapping debate? What could the consequences be of this possible tension? These questions are what the assignment is intended to answer through a discourse analysis of an excerpt of the language mapping debate. The data material is twelve specialized articles written after a conference about language mapping at the Teachers House in June 2010. The assignment’s segment of the knowledge theory is relying on the social constructionism perspectives, where I am following Jørgensen and Phillips (1999) and Vivien Burr (1995), and the postmodern perspectives, where I am following Dahlberg, Moss and Pence (2002) and Nordin-Hultman (2004). The assignment’s discourse analysis is multi perspective in that part it is built on several discourse analysis permissions and perspectives. Mainly I have chosen to follow Norman Faircloughs (1995) critical discourse analysis, but in addition choose to use elements from Ernesto Laclau and Chantal Mouffes (2002) discourse theory of text, and sociocultural perspectives in the analyse of social practise. Analysis of the data material revealed several discourses. To do further analysis the number of discourses had to be narrowed. The discourses that are analysed further are the following: Kindergarten individuality discourse, discourse about kindergarten in change, discourse about knowledge and quality in the kindergarten, profitable investing discourse and a profession discourse. These discourses emerged from the science questions asked before the second reading: what are the texts telling about the possible tensions between preschool teachers and the Ministry of Education and Research? The texts of these five discourses were analysed with elements from discourse theory and several discourses were identified. By turning a critical view on the texted language, I will research if there is tension between two of the most central actors in the debate about language mapping (Preschool teachers and the Ministry of Education and Research). If there is tension, it will be interesting to investigate further what may cause the tension, and what the consequences might be.en_US
dc.description.abstractI 2009 foreslo Kunnskapsdepartementet gjennom St.meld. 41(KD, 2008-2009) Kvalitet i barnehagen "å innføre et krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage" (KD, 2008-2009, s. 11). Debatten rundt dette forslaget har vært het de siste årene, og mot-siden har opprettet et barnehageopprop mot kartlegging av barn i barnehagen. Forslaget fra St.meld. 41 (2008-2009) skal gjennomføres når et ekspertutvalg har vurdert de mest brukte verktøyene som nå benyttes i norske barnehager. Språkkartleggingsdebatten har vært svært interessant, og det kan oppleves som om det har oppstått et spenningsfelt mellom førskolelærere og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med denne debatten. Jeg ønsket derfor å undersøke det nærmere dette året, ved å stille disse forskningsspørsmålene: Har det oppstått et spenningsfelt mellom førskolelærere og Kunnskapsdepartementet gjennom språkkartleggingsdebatten? Hva kan bli konsekvensene av et mulig spenningsfelt? Disse spørsmålene er det oppgaven har til hensikt å besvare gjennom en diskursanalyse av et utsnitt av språkkartleggingsdebatten. Datamaterialet er tolv fagartikler skrevet i etterkant av konferansen om kartlegging ved Lærernes hus i juni 2010. Oppgavens kunnskapsteoretiske grunnlag ligger på sosialkonstruksjonistiske perspektiver, der jeg følger Jørgensen og Phillips (1999) og Vivien Burr (1995), og postmodernistiske perspektiver, der jeg følger Dahlberg, Moss og Pence (2002) og Nordin-Hultman (2004). Oppgavens diskursanalyser er multiperspektivistiske i den grad at den er bygget opp med flere diskursanalytiske tilganger og perspektiver. Hovedsakelig har jeg valgt å følge Norman Faircloughs (1995) kritiske diskursanalyse, men velger også å ta i bruk elementer fra Ernesto Laclau og Chantal Mouffes (2002) diskursteori i analysen av teks, og sosiokulturelle perspektiver i analysen av sosial praksis. Diskurser som ble identifisert gjennom arbeidet med datamaterialet var mange, det måtte derfor et avgrensnings arbeide til for å finne fram til de diskursene som skulle analyseres videre i oppgavens diskursive analyser. Diskursene jeg valgte å ta med videre i analysearbeidet var: Barnehagens egenart-diskurs, diskurser om barnehagen i endring, diskurser om kunnskap og kvalitet i barnehagen, lønnsom investerings-diskurs og en profesjons-diskurs. Disse kom fram ved at jeg stilte dette forskningsspørsmålet før andre gjennomlesning: Hva sier tekstene om et mulig spenningsfelt mellom førskolelærere og Kunnskapsdepartementet? Tekstene til de fem diskursene ble analysert med elementer fra diskursteori og flere diskurser kunne der identifiseres. Ved å vende et kritisk blikk på debattens språk igjennom noen av dens tekster, vil jeg undersøke om det finnes et mulig spenningsfelt mellom de to mest sentrale aktørene i debatten om språkkartlegging; førskolelærere og Kunnskapsdepartementet. Hvis det viser seg at det er et spenningsfelt mellom dem, hva er det som danner spenningsfeltet, og hvilke konsekvenser vil dette ha for barnehagefeltet? Jeg håper at undersøkelsen kan bidra til å løfte debatten ved å stille nye spørsmål.nob
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studieren_US
dc.subjectSpråkkartleggingen_US
dc.subjectBarnehageren_US
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectFørskolelærereen_US
dc.subjectKunnskapsdepartementeten_US
dc.subjectSpråken_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Utviklingspsykologi: 265en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010en_US
dc.titleDepartementet vil... : diskursanalyse av et utsnitt av språkkartleggingsdebatten, med kritiske blikk mot et mulig spenningsfelt mellom førskolelærere og Kunnskapsdepartementeten_US
dc.typeMaster thesisen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record