Relasjonen estetikk – epistemologi – etikk og fagdidaktikk. Et semiotisk-kommunikativt perspektiv på estetikk og utdanning.

Abstract

Artikkelen tar mål av seg å vise at det hersker en indre sammenheng, på den ene siden mellom en rekke ulike kommunikative og didaktiske aspekter som kan samles under nøkkelbegrepene estetikk, epistemologi og etikk. På den annen side fremholdes det at det eksisterer en intern dynamikk mellom form, innhold og handling i enhver kulturell ytring, og at denne triaden utgjør grunnelementet i en rekke kjente triader innen filosofi og utdanning. Selv om teksten hovedsakelig argumenterer på et generelt nivå ved å sammenføre ulike teoretiske syn fra ulike kilder, baserer den seg også på flere empiriske studier av undervisning, kunnskap og læring. Selv om det sentrale fokus er på forholdet mellom de nevnte triadene, vies forholdet mellom estetikk og kommunikasjon særlig oppmerksomhet, spesielt i tilknytning til utdanning og fag-/didaktikk. Artikkelen drøfter først de mest sentrale begrepene og deres komplementære og følgelig problematiske natur. Videre presenteres og diskuteres to historisk viktige tekster som har forsøkt å håndtere disse forholdene. Dernest hevdes det at for å forstå triadenes innvirkning på forskeres faglige og vitenskapelige posisjonering, så bør teorirammen utvides fra språk i mer snever forstand til semiotikk. Siste del gir så et oversyn over og forklarer i detalj en rekke systemiske sammenhenger mellom presenterte nøkkelbegreper.Deretter gjøres korte evalueringer av begrepsrammeverket. Til slutt gis en rekke referanser til flere empiriske studier av triader i ulike utdanningskontekster, før artikkelens hovedideer oppsummeres.