Hva mener personalet om brukermedvirkning ved tilrettelegging av fysisk aktivitet på en DPS avdeling?

Abstract

Bakgrunn: Mange vil oppleve psykiske problemer, og vil trenge profesjonell hjelp. Samtaleterapi og medikamentell behandling har oftest vært benyttet, men fysisk aktivitet har i de senere årene blitt dokumentert som nyttig. Brukermedvirkning bør vektlegges i behandlingen. I stedet for å være passiv mottaker av ekspertenes hjelp, bør brukerne ta i bruk sine egne ressurser for å gjenvinne helse.

Hensikt: Å utvikle kunnskap om, og forståelse av, hva helsepersonell mener om brukermedvirkning ved tilrettelegging av fysisk aktivitet.

Teoretisk forankring: Det er tre grunnprinsipper i empowermenttenkningen; Synet på brukeren som ekspert på seg selv, omfordeling av makt og brukermedvirkning. Brukermedvirkning kan forstås som å sette brukerens behov i sentrum.

Metode: Tre fokusgruppeintervjuer. Den ene gruppen ble intervjuet to ganger, den andre gruppen bare en gang. Intervjuobjektene var sosionomer, vernepleiere, fysioterapeut og sykepleiere med fordypning i psykisk helse og fysisk aktivitet.

Resultater: Intervjugruppene mener at brukermedvirkning er viktig i forhold til tilrettelegging av fysisk aktivitet. Brukermedvirkning er betydningsfullt for å skape relasjon mellom brukerne og personalet med hensyn til å fremme motivasjon og mestring i forhold til å utfolde seg fysisk. Individuell tilrettelegging er betydningsfullt, slik at behandlingsopplegget kan bli tilpasset brukernes behov.

Konklusjon: Helsepersonell mener at brukermedvirkning kan gi brukerne opplevelse av innflytelse og kontroll over sitt eget liv. Dette kan bidra til ansvarliggjøring. Videre forskning på området bør bestå i å intervjue brukere på samme DPS avdeling for å høre om de opplever medvirkning i behandlingen.