Kvinner til begjær eller besvær. Kvinnelige styremedlemmer i et nettverksperspektiv - artikkel I

Abstract

Bakgrunn: Med virkning fra 1. januar 2006 ble det inntatt nye krav i Lov om Allmennaksjeselskaper av 13 juni 1997 som skulle sikre representasjon av begge kjønn i styrene i norske allmennaksjeselskaper. Selskapene fikk frist til 1. januar 2008 til å besørge minst 40% representasjon fra hvert kjønn når styret hadde 5 eller flere medlemmer. Tidsfristen var relativt kort, og det var i overgangsperioden mye debatt rundt de nye reglene og konsekvensene av disse. Den korte tidsfristen kan ha medvirket til at styrevervene ble tildelt et relativt lite antall kvinner som allerede hadde vist seg som kompetente styremedlemmer i andre selskaper (styregrossister eller ”gullskjørt”), og at styrerommene i seg selv ble en viktig rekrutteringskanal for styreverv. I så fall utgjør nettverket av kvinnelige styremedlemmer et selvforsterkende nettverk. Hensikt: Studien har til hensikt å belyse viktige problemstillinger knyttet til kjønnskvotering fra et nettverksteoretisk perspektiv, samt å kartlegge de innbyrdes relasjonene mellom de 20 mest brukte kvinnelige styremedlemmene i norske allmennaksjeselskaper.Metode: Kvantitativ analyse av styresammensetning i samtlige norske allmennaksjeselskap. Kartlegging av relasjoner for de 20 mest aktive kvinnelige og mannlige styremedlemmene, samt nettverkskart over direkte og indirekte relasjoner for de 20 kvinnene i utvalget. Funn og fortolkninger: Kvinnene i studien hadde i gjennomsnitt flere styreverv enn mennene, og de innbyrdes relasjonene var tettere enn hos mennene. Antall direkte relasjoner indikerer en relativt lav tetthet i nettverket, mens antall linker øker betydelig når man også inkluderer indirekte relasjoner. Lav nettverkstetthet var delvis ventet siden relasjonene kartlegges på bakgrunn av styreverv i de samme selskapene, og hver kvinne kun kan inneha et begrenset antall styreverv