| dc.description.abstract | kommunalt tiltak innen folkehelsefeltet; frisklivssentralen (FLS). Helsedirektoratet går nå aktivt ut og anbefaler at alle kommuner oppretter en slik sentral. Foreløpig finnes det få studier som utforsker dette nye tiltaket, noe som gjør det både aktuelt og relevant å studere dette fenomenet mer inngående. Med et vitenskapsteoretisk perspektiv som innebærer sosialkonstruktivistiske og diskursanalytiske ontologiske og epistemologiske antakelser, har denne oppgaven hatt som formål å gjøre et forsøk på å avdekke hvordan den sosiale virkeligheten omkring folkehelsepolitikken og FLS skapes, gjennom å utforske mønstre i måten å snakke på innen dette feltet, såkalte diskurser. Det har i tillegg vært et mål å se nærmere på kampene mellom disse diskursene, for dermed å kunne belyse hvorfor innsatsen på fagfeltet tar bestemte retninger.
Metode og utvalg: Åtte offentlige folkehelsepolitiske dokumenter fra starten av 1990-tallet og frem til i dag, utgjorde den ene delen av utvalget. I tillegg ble det utført fire semi-strukturerte dybdeintervjuer høsten 2011. Informantene som bidro med sine synspunkter om folkehelsearbeidet i sin helhet, samt med mer konkret informasjon omkring FLS, utgjorde her den andre delen av studiens utvalg. Alle informantene hadde tilknytning til FLS, hvorav tre av informantene hadde betydelig ansvar for sentralen i sin kommune, mens den siste arbeidet mer overordnet. Analysen ble gjennomført med en diskursanalytisk tilnærming, kalt «tolkende strukturalisme», hvor målet er å analysere en sosial kontekst og diskursene som støtter opp om denne.
Funn og diskusjon: Analysen viste at det utkrystalliserte seg seks folkehelsepolitiske diskursive dimensjoner satt i et kontinuum mellom to ytterpunkter; «helse som objektivt målbart fenomen» vs. «helse som subjektiv opplevelse», «helse som individuelt ansvar» vs. «helse som samfunnsansvar», «behandling» vs. «forebygging», «forebyggende innsats» vs. «helsefremmende innsats», «folkehelsearbeid som velferd» vs. «folkehelsearbeid som økonomisk sparing» og til slutt «folkehelsearbeid mot hele befolkningen» vs. «folkehelsearbeid mot bestemte målgrupper». Kampene mellom disse, samt hvilke diskurser som etter hvert «vinner terreng», vil føre arbeidet på folkehelsefeltet i bestemte retninger.
Gjennom å ha valgt ut FLS som et praktisk eksempel på et aktuelt og anbefalt tiltak, ble det vist til hvordan dette nettopp er et sosialt og diskursivt konstruert fenomen, gjennom måten det omtales i både dokumenter, og av informanter. Ettersom informantene omfattes av FLS som sosial kontekst, ble deres diskursive perspektiver også trukket frem, og avslutningsvis ble FLS som tiltak forsøkt plassert inn i de folkehelsepolitiske diskursive dimensjonene. Tiltaket omfattes i størst grad av diskursene «helse som objektivt målbart fenomen», «helse som individuelt ansvar», «behandling», «forebyggende innsats», «folkehelsearbeid som økonomisk sparing» og «folkehelsearbeid mot bestemte målgrupper».
Studien tilfører et bidrag til å se nærmere på hvordan diskursiv aktivitet skaper felles forståelse, regler og praksis som former institusjonene på et bestemt felt, eksempelvis innen folkehelsearbeidet med FLS som utvalgt fenomen. Den bringer også med seg nye perspektiver og forståelse som kan bidra til mer refleksiv og innovativ tenkning, sammen med økt bevissthet og et kritisk blikk mot selvfølgelige og/eller naturlige «sannheter». | en_US |
