Statstilskudd til frivillige organisasjoner : Norsk Forening for Fartøyvern som case

Abstract

Denne oppgaven undersøker hva det vil innebære når ansvaret for tildeling av tilskudd til en frivillig organisasjon går fra departements- til direktoratsnivå. Caset i oppgaven er Norsk Forening for Fartøyvern, der ansvaret for å tildele driftstilskudd til foreningen gikk fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren fra og med 2012. Studien bygger på tidligere forskning og litteratur om offentlig styring og frivillige organisasjoner, data fra dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med ansatte i Miljøverndepartementet, politisk ledelse i Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og fem ulike frivillige organisasjoner. Miljøverndepartementets begrunnelse for omleggingen er at direktoratet er nærmere til å vurdere den frivillige organisasjonens faglige og samfunnsfaglige nytte. Riksantikvaren har fagekspertise, men manglet kompetanse på interesseorganisasjoner og deres samfunnsfaglige nytte. Å delegere Riksantikvaren ansvaret for tildeling av tilskudd til Norsk Forening for Fartøyvern kan vise seg å gå på bekostning av større transaksjonskostnader og uklare ansvarsforhold. Riksantikvaren og Norsk Forening for Fartøyvern jobber begge for fartøyvern samtidig som de har forskjellige roller og ståsted. Som fagekspert er det naturlig for et direktorat å vektlegge det faglige samtidig som direktoratet er i en maktposisjon. Hvis forholdet og samarbeidet mellom foreningen og Riksantikvaren blir for nært er det en fare for at det fører til et for ensrettet felt ved at det faglige blir tillagt for mye vekt. Frivillige organisasjoner forsøker å tilpasse seg statlige regler for å få mest mulig tilskudd. Hvis et direktorat legger større føringer i et nytt regelverk for tilskuddsordninger, vil konsekvensen være at direktoratet har innflytelse over hvordan en frivillig organisasjon skal være. Dette strider i mot selve grunnlaget for frivillige organisasjoner som har oppstått i sivilsamfunnet utenfor statlige reguleringer. Det at det ikke eksisterer en enhetlig praksis ved forvaltning av tilskuddsmidler innenfor samme fagområde, kulturminnevern, kan føre til forskjellsbehandling av organisasjonene og dermed at noen felt innen kulturminnevernet prioriteres mer enn andre. Hva som skal prioriteres har tradisjonelt vært et politisk ansvar og ikke en faglig oppgave for embetsverket.

Government finance to nongovernmental organizations - The Norwegian Ship Preservation Association as a case study. This thesis investigates what is involved when the responsibility for financing a nongovernmental organization (NGO) goes from department to directorate level. The case study in this thesis is The Norwegian Ship Preservation Association, where the responsibility for financing the organization was transferred from the Ministry of the Environment to the Directorate for Cultural Heritage in 2012. The study builds on earlier research and literature on public administration and NGOs, data from document analysis and interviews with employees from: the Ministry of the Environments, political leadership in the Ministry of the Environments, the Directorate for Cultural Heritage and five NGOs. The Department`s grounds for the restructuring are that the Directorate is better able to evaluate the NGOs technical and social benefits. The Directorate for Cultural Heritage has expertise on cultural heritage, but lacks expertise to evaluate the NGOs and their social benefits. To transfer the responsibility of financing The Norwegian Ship Preservation Association to The Directorate for Cultural Heritage may lead to greater transaction costs and unclear distribution of responsibility. The Directorate for Cultural Heritage and The Norwegian Ship Preservation Association both work for vessel protection while they have different roles and perspective. As an expert, it is natural for the Directorate to focus on the academic as well as it is in a position of power. If the relationship and cooperation between The Directorate for Cultural Heritage and The Norwegian Ship Preservation Association becomes too close, there is a danger that it will lead to a uniform field where the professional side of vessel protection is given too much emphasis. NGOs are trying to adapt to government rules to get the highest financial support possible. If the Directorate places greater constraints in the new regulations for the grant, the consequence will be that the Directorate has influence over basic premises for an NGO. This is in conflict with the very foundations of NGOs that have arisen in civil society outside of government regulations. 7 That there is no uniform administrative practice even within the same field, cultural heritage conservation, can lead to unstandardized or discriminatory treatment. This in turn will lead to some sectors being given higher priorities than others, which has hitherto been a political rather than an administrative responsibility.