Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKoht, Harald
dc.contributor.authorKasin, Marit
dc.contributor.authorSannes, Birgit
dc.date.accessioned2012-11-02T13:34:19Z
dc.date.available2012-11-02T13:34:19Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/1277
dc.descriptionMaster i styring og ledelseen_US
dc.description.abstractGjennom prinsipper fra New Public Management og regelverket for offentlige anskaffelser, har Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) de siste årene endret praksis i forhold til hvordan attføringsoppdrag tildeles tiltaksarrangører. Tradisjonelt har attføringsoppdrag gått direkte fra Arbeids- og velferdsforvaltningen til attførings- og vekstbedrifter. Det har vært liten grad av konkurranse, og det har heller ikke vært stort fokus på resultatoppnåelse. Gjennom NAV-reformen i 2005, ble den nye arbeids- og velferdsforvaltningens målsettinger presisert, og Regjeringen satte skarpt søkelys på bruk av offentlige midler og fokus på arbeidslinja – det vil si, ”flere i arbeid og aktivitet – og færre på stønad”. Det har blitt betydelig større fokus på resultater i forhold til formidling tilbake til arbeidslivet, og NAV omdisponerer midler fra faste tiltaksplasser til konkurranseutsatte tjenester, som alle fritt kan legge inn tilbud på. NAV ønsker også mer individuelt tilpassede tiltak, og vektlegger arbeidstrening i ordinær bedrift, framfor å starte arbeidstreningen i attføringsbedrift, for så å plassere ut i ordinært og/eller tilrettelagt arbeid. Denne utviklingen har medført nye krav til attføringsbedriftene om fleksible tjenester, rask omstilling av tjenester og tiltak, mindre vektlegging av attføringsbedriftenes vareproduksjon og mer vektlegging av tjenesteproduksjonen. Disse endringene kan gi uforutsigbarhet i forhold til hva attføringsbedriftene kan forvente av avtaler og oppdrag fra NAV. Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke typer tjenester skjermet sektor, det vi si attførings- og vekstbedrifter bør vektlegge fremover. Empirien er innehentet gjennom intervjuer med informanter fra overordnet politisk nivå, bestillerleddet (NAV) og utførerleddet (attførings- og vekstbedrifter). Videre er det tatt utgangspunkt i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, som ble fremlagt for arbeidsministeren i februar 2012. Resultatene som har kommet frem gjennom intervjuene, viser relativt stor grad av enighet og samstemthet fra informantene i forhold til forskningsspørsmål og hypoteser. Fokus og vektlegging varierer selvfølgelig i henhold til hvilken rolle informanten har, men i all hovedsak er grunnsyn og grunnholdning den samme blant alle informanter.en_US
dc.description.abstractBecause of the New Public Management and the Public Procurement Act, the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) has, over the last years, changed practice in relation to how rehabilitation projects are assigned. Traditionally, this kind of rehabilitation projects have been assigned directly from the Labour and Welfare Administration to vocational rehabilitation enterprises. It was no competition between different suppliers, nor high focus on achieved results. Through the NAV-reform in 2005, the goals of the Labour and Welfare Administration were emphasized, and the Government directed attention to how public funds were used. The Government also focused on the main goals of the Labour and Welfare Administration, which are: to get more people into work or relevant activities, and have fewer on welfare benefits. Lately, it has been a significantly higher focus on results in terms of the number of people actually getting jobs. NAV has changed their funding from permanent rehabilitation projects to services based on competition, open for every firm to compete. NAV also demand more individually adapted services, and emphasizing vocational training in ordinary enterprises, rather than starting vocational rehabilitation in vocational rehabilitation enterprises. This development has led to new demands for the vocational rehabilitation enterprises – more flexible services, rapid changes of services, less emphasize on the production of products and more emphasize on production of services. These changes can lead to more unpredictable situation for the vocational rehabilitation enterprises in relation to what the enterprises can expect of contracts and missions from NAV. The purpose of this paper, is to illustrate what kind of services vocational rehabilitation enterprises should emphasize in the coming years. Empirical data are obtained through interviews with informants from political level, NAV and vocational rehabilitation 3 enterprises. A Norwegian Official Report from 2012 – Work-related measures, is also basis for this paper. The results shows quite high degree of agreement between the different levels of informants.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfagen_US
dc.subjectNaven_US
dc.subjectTjenesteleveranseren_US
dc.subjectAttføringsbedrifteren_US
dc.subjectVekstbedrifteren_US
dc.subjectKonkurranseutsettingen_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en_US
dc.titleFra vernet bedrift i et vernet marked, til tiltaksbedrift i et konkurranseutsatt marked : framtidige tjenesteleveranser i et uforutsigbart markeden_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel