| dc.description.abstract | Bakgrunn: Pasientmedvirkning og pasientinnflytelse, har i økende grad kommet i fokus. Første gang Verdens helseorganisasjon inkluderte deltakelse som et begrep, var på en internasjonal konferanse for primærhelsetjenesten i Alma Ata 1978, og seinere i Ottawa Charteret fra 1986. Denne forandringen medfører nye strategier, om omfordeling av makt fra helsepersonell til klienter. Pasientene sees på som likeverdige partnere, og sykepleiere kan være viktige støttespiller for å hjelpe og styrke pasienten i å ta hovet ansvaret for sin egen helse. Kanskje empowerment, kan være et nyttig konsept for sykepleierne i denne prosessen.
Hensikt: Studien har til hensikt å utvikle kunnskap og økt forståelse om hvordan sykepleiere i et lungerehabiliteringssykehus praktiserer sin veiledningskompetanse.
Studiens tema: En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer med å bruke empowermentideologien i praksis.
Metode: Et kvalitativt forskningsdesign, der det er brukt kvalitativt forskningsintervju av ni sykepleiere, som har deltatt i sykepleiefaglig veiledning med vekt på empowerment.
Funn: Studien indikerer ulike og flere arenaer i løpet av døgnet hvor sykepleierne var sammen med de kronisk lungesyke pasientene. Sykepleierne anså det som sentralt å benytte de ulike arenaene til å skape en god dialog, og bygge relasjon til pasientene, som et grunnlag for å praktisere empowermentideologien.
Kompetanse innen egenrefleksjon, dialog og veiledning synes å være sentralt.
Å praktisere empowermentideologien i forhold til rehabilitering av kronisk lungesyke, byr på utfordringer. Veiledningskompetanse og egenrefleksjon rundt praksissituasjoner hvor empowermentideologien er forsøkt praktisert anses som nyttig.
Avslutning: Formål for videre forskning, kan være hvordan pasientene på lungesykehuset opplever å få medvirke i egen rehabiliteringsprosess. Likeledes i hvilke grad de opplever å bli anerkjent som ekspert på seg selv, og hvordan de opplever maktaspektet i forhold til sykepleierne på avdelingen | en_US |
