Melkeforbruk blant unge nordmenn: En studie av kunnskap, holdninger og informasjonskilder

Abstract

Bakgrunn: Melk og meieriprodukter har tradisjonelt vært en viktig del av det norske kostholdet. Melkeforbruket har hatt en kraftig nedgang de siste 50 årene, og er fortsatt synkende. Masterprosjektet har hatt til hensikt å kartlegge sammenhengen mellom kunnskap og holdninger og melkeforbruk blant unge voksne, samt bruk av- og tillit til informasjonskilder om melk. Metode: Data ble samlet inn fra 500 nordmenn i alderen 18-30 år i form av en tverrsnittsundersøkelse. Et web-basert spørreskjema besto av kartlegging av melkeforbruk (del 1), kartlegging av bruk av- og tillit til informasjonskilder, objektiv- og subjektiv kunnskap og holdningsutsagn (del 2) og demografisk kartlegging (del 3). Data ble analysert ved bruk av Students t-test, korrelasjonsanalyser og multippel regresjonsanalyse. Resultat: Halvparten av utvalget drakk melk hver dag og omtrent 25 prosent drakk melk flere ganger om dagen. Menn drakk oftere melk enn kvinner. De mest brukte kildene til ernæringsinformasjon om melk var meieriindustrien og Blogger/Facebook/Twitter, mens utvalget hadde størst tillit til leger og Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Objektiv- og Subjektiv kunnskap korrelerte med melkeforbruket, dette gjorde også de fleste holdningsutsagnene. Samlet forklarte fem holdningsutsagn 35 prosent av variansen i det oppgitte melkeforbruket. Konklusjon: Resultatene tyder også på at smak kan ha betydning for om unge voksne drikker melk. Tilgjengelighet av informasjon om melk i ulike hverdagskontekster kan ha betydning for hvilke kilder unge voksne bruker. Det bør imidlertid utvises varsomhet ved tolkningen av funnene som fremkom i masterprosjektet, da disse er forbundet med svakheter