”Det må vi jo være ærlige på…” : en kvalitativ studie av barneverntjenestens oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse

Abstract

Foreldre som blir fratatt omsorgen for sine barn har i dag en lovfestet rett til oppfølging. Det viser seg likevel at denne oppfølginga er mangelfull, tilfeldig og lite systematisert. Problemstilling i denne oppgaven tar utgangspunkt i hva som fremmer og hemmer oppfølgingen av foreldrene. Seks saksbehandlere er intervjuet for å belyse dette tema. Ulike forhold i barneverntjenesten er undersøkt for å se om det er strukturelle forhold eller den individuelle saksbehandler som er avgjørende for hvordan oppfølgingen blir tilrettelagt og gjennomført. Det finnes lite tidligere forskning på dette området, men forskning som tar for seg foreldrenes opplevelse av oppfølgingen og betydningen foreldre har for sine barn er tatt med som bakteppe for tema. Tema er belyst med bakgrunn i Michael Lipskys teori street level bureaucracy (bakkebyråkrati). Funnene viser at saksbehandleren har stor innflytelse på oppfølgingen av foreldrene og er avgjørende for hvordan oppfølgingen blir gjennomført i praksis. Tid og tilgjengelig ressurser er også avgjørende for oppfølgingen. Det mangler tydelige retningslinjer for denne oppgaven i barneverntjenestene i dag. Saksbehandlerne er opptatt av barna og deres situasjon, og det viser seg at arbeidet med barna kan gå på bekostning av foreldrene.

Parents who have been deprived custody of their children has a legal right to follow up after the care order. It turns out however that this follow-up is incomplete, random and not systematic. The research question is based on what promotes and inhibits the follow-up of the parents. Six social workers were interviewed to shed light on this issue. Various factors in the child welfare services is examined to see if there are structural reasons for this or if it is the individual social worker who determines how the follow-up will be prepared and implemented. There is little previous research on this subject, but research that addresses the parents' experience of the follow-up and the importance of biological parents have on their children is used as the back theme for this paper. The theoretical background is Michael Lipsky theory on street-level bureaucracy. The findings show that the social worker has a great influence on the follow-up of the parents and is crucial on how this is implemented in practice. Time and available resources are also essential for implementation. There is a lack of clear guidelines for this task in the child welfare services today. Social workers are also concerned about the children and their situation, and that the work with the children may is at the expense of the parents.