• Miljømonitor 

      randil (Arbeidsnotat 5-1999, Notat, 1999)
      Dette notatet er en del av prosjektet ”Bærekraftig forbruk, forholdet mellom forbrukernes holdninger og handlinger. En monitor”. Prosjektet er finansiert av Program for forbrukerforskning, Program for bærekraftig produksjon ...
    • Mobilitet i ulike markeder, informasjonskanaler og grensehandel 

      Schjøll, Alexander; randil (Rapport, 2012)
      Denne rapporten tar for seg forbrukernes mobilitet bank/forsikringsmarkedet, telemarkedet, kraftmarkedet og markedet for håndverkertjenester. Data er primært SIFO-surveyen i ulike år som er kilden. Færre nordmenn bytter ...
    • Noen reklamer ergrer mer enn andre 

      randil (Prosjektnotat 9-2009, Notat, 2009)
      Dette notatet tar i hovedsak for seg resultater fra SIFO-surveyen som fokuserer på reklame. SIFO-surveyen er undersøkelser som gjennomføres noenlunde jevnlig, og der noen temaer går igjen, mens andre er nye. I undersøkelsen ...
    • Priser og endringer merverdiavgift for mat 

      Schjøll, Alexander; randil (Prosjektnotat 8-2013, Notat, 2013)
      Dette prosjektnotatet bygger på scannerdata fra Nielsen Norge og konsumprisindeksen utgitt av Statistisk sentralbyrå. Hensikten med notatet er å sammenligne prisutviklingen i kiosk, bensinstasjon og servicehandelsmarkedet ...
    • Prisforskjeller og grensehandel mellom Norge og Sverige 

      randil (Oppdragsrapport 5-2003, Rapport, 2003)
      I rapporten presenteres prisforskjeller på typiske grensehandelsprodukter, kjente merkevarer og alkoholholdige drikkevarer. I tillegg presenteres utviklingen i prisnivå i Norge og Sverige sammenlignet med EU spesielt, ...
    • Prisforskjeller, prisutvikling og prisspredning i Norge og Sverige – 2002, 2003 og 2004 

      randil (Fagrapport 3-2004, Rapport, 2004)
      Merkevarer mat var i oktober 2003 gjennomsnittlig 15 prosent lavere i Sverige enn i Norge, mens merkevarer ”non-food” var 8 prosent lavere. Dette var en reduksjon fra oktober 2002, da merkevarene samlet var 22 pro-sent ...
    • Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder 

      Dulsrud, Arne; randil (Oppdragsrapport 14-2004, Rapport, 2004)
      Nummer: 14-2004 Tilknyttede prosjekter Prismålinger
    • Prisutvikling etter merverdireformen - to år etter 

      randil (Prosjektnotat 8-2003, Notat, 2003)
      Nummer: 8-2003 Tilknyttede prosjekter Pris og konkurranse
    • Prisutvikling i Norge og Sverige pr. juni 2005 

      randil (Prosjektnotat 4-2005, Notat, 2005)
      Fra desember 2004 til mai 2005 gikk matvareprisene opp med 1.7 prosent. I samme periode årene før, fra desember 2003 til mai 2004, gikk matvareprisene opp med 1,4 prosent. Det vil si at matvareprisene gikk opp mer i en ...
    • Salg av tobakk 

      randil (Prosjektnotat 3-2012, Notat, 2012)
      Nummer: 3-2012 Tilknyttede prosjekter Tobakksvarer
    • Sammenlignende prisundersøkelse mai 2001 

      randil (Oppdragsrapport 8-2001, Rapport, 2001)
      mai 2001 ble det gjennomført en sammenlignende prisundersøkelse i 11 dagligvarekjeder i Oslo. Dette er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse høsten 2000, i hhv Oslo-området og Kristiansands-området (Lavik 2000). ...
    • Sammenligning av priser mellom Norge og Sverige på enkelte merkevarer 

      Dulsrud, Arne; randil (Prosjektnotat 1-2003, Notat, 2003)
      Gjennomsnittlig er prisene på 24 merkevarer 21 prosent lavere i Sverige enn i Norge. De fles-te merkevarene er internasjonale merkevarer. Produkter som er mer enn 25 prosent billigere i Sverige enn i Norge er enkelte ...
    • Sammenligning av priser mellom Norge, Sverige og Danmark på enkelte merkevarer - 2010 

      randil (Prosjektnotat 4-2011, Notat, 2011)
      Vi har sett på gjennomsnittsprisene på 27 merkevarer innen næringsmidler og 11 merkevarer av såkalt ”non food” fra mars 2010. Gjennomsnittlig var prisene på næringsmidler 7 prosent lavere i Sverige enn i Norge, og 13 prosent ...
    • Strukturelle endringer i varehandelen og endringer i forbrukeratferd og holdninger 

      randil (Arbeidsnotat 15-1999, Notat, 1999)
      De siste 20 årene har det skjedd store endringer i norsk varehandel. Nesten alle butikker er i dag organisert i kjeder, og nye konsepter, som miniprisbutikkene, har sett dagens lys og blitt populære handlesteder. Åpningstidene ...
    • Søndagshandel og åpningstider - synspunkter og holdninger i endring? 

      randil (Arbeidsnotat 7-1999, Rapport, 1999)
      Denne våren har åpningstidsebatten i media vært ekstra høyrøstet. SIFO har over lengre tid arbeidet med åpningstidsproblematikken innen varehandelen, og vi ønsket derfor å se om denne debatten hadde påvirket forbrukernes ...
    • Telefonsalg og reklame 

      Brusdal, Ragnhild; randil (Prosjektnotat 2-2007, Notat, 2007)
      Dette notatet tar i hovedsak for seg resultater fra SIFO-surveyen som fokuserer på telefonsalg og reklame. Resultatene viser at parallelt med en økende mengde reklame er det en økende andel som ergrer seg over dette. Noen ...
    • Telefonsalg og telefonhenvendelser til forbrukere 

      Brusdal, Ragnhild; randil (Oppdragsrapport 8-2013, Rapport, 2013)
      Denne rapporten ser på resultater fra SIFO-surveyen 2011, 2012 og 2013 om telefonsalg og telefonhenvendelser fra næringsdrivende og frivillige organisasjoner. Spørsmålene som ble stilt tok sikte på å kartlegge forbrukernes ...
    • Telefonsalg og telefonhenvendelser til privatpersoner 

      Brusdal, Ragnhild; randil (Prosjektnotat 6-2012, Notat, 2012)
      66 prosent svarer at de har reservert seg mot telefonsalg. Av disse svarer 81 prosent at de likevel blir oppringt av kommersielle bedrifter, hvorav 70 pro-sent av disse igjen svarte at de ikke var kunde hos bedriften som ...
    • Telefonsalg, telefonhenvendelser og reklame 

      Brusdal, Ragnhild; randil (Prosjektnotat 6-2011, Notat, 2011)
      Nummer: Prosjektnotat nr 6-2011 Tilknyttede prosjekter SIFO-survey
    • Tillit til kjøtt 

      randil; Borch, Anita; Borgen, Svein Ole; Kjærnes, Unni (Oppdragsrapport 14-2010, Rapport, 2010)
      Rapporten drøfter karakteristiske trekk ved den norske forsyningsmåten for kjøtt. Drøftingen bygger på kjent kunnskap om tilbudssiden, reguleringsformer og etterspørselssesiden, og knytter dette sammen til et overgripende ...