Older Adults and Assistive Technology to Facilitate Occupation and Participation: A complex intervention

Abstract

This PhD study is part of the Assisted Living Project (2015-2019) and explores assistive technology as a complex intervention to facilitate occupation and participation in everyday life among home-dwelling older adults, both with and without mild cognitive impairment and dementia (MCI/D). The demographic changes with bigger cohorts in the oldest age groups challenge the future healthcare services. Assistive technology refers to devices or systems whose purpose is to maintain or improve an individual’s functioning and independence, to facilitate occupation and participation, and to enhance overall well-being, and is perceived as means for independent living, to improve the quality of healthcare services and to avoid costs. In the past decade, several research projects have aimed to support older adults at home, facilitate their independent living and safety, provide cognitive stimulation and entertainment, and contribute to their ageing in place. Despite many examples of technological failures, false alarms and a lack of infrastructure robustness a general optimism about technology is evident. Access to assistive technology may foster or hinder participation in meaningful occupation in older home-dwelling citizens. Implementation of assistive technology is seen as a complex intervention. The Medical Research Council (MRC) framework was used in this PhD study to explore this complexity and develop new knowledge. Occupational science emphasises human occupation as important for health and well-being and provides a theory for understanding human occupation through the life course as a dynamic and transactional process; i.e. a dynamic on-going interaction between human, occupation and objects within a specific context. This thesis is based on four studies; a systematic literature review (Paper I), a study of health care workers’ experiences of using assistive technology with care recipients with MCI/D (Paper II), a technology feasibility study (Paper III), and a user inclusion study on technology development (Paper IV). Study I found that a wide variety of assistive technologies was used to support home-dwelling older adults and their family caregivers. The types of technologies can be categorised into four groups; for 1) safe walking indoors and outdoors; 2) safe living; 3) independent living; and 4) entertainment and social communication. Users; i.e. persons with MCI/D, family caregivers, staff or other older adults were involved in different research occupations such as focus groups, workshops, technology trials and interviews. A major finding was that user inclusion was both necessary and important to learn about the design features required to enhance usability and acceptability. Surprisingly, less than half the studies reported on citizens with MCI/D’s experiences of technology use regarding quality of life, occupational performance, or human dignity. Rather family caregivers and staff were asked about feasibility and technical functionality. Study II explored how community healthcare workers talked about and worked with assistive technology for care recipients with MCI/D. Twenty-four healthcare workers with different professional backgrounds took part in focus group discussions about technology to support people with MCI/D at home. We found that the participants’ knowledge and practice of technology varied. Some regarded technology as efficient services provision, such as physical training programmes to several patients at the same time, and remote monitoring of patients via screens. Others feared that technology might increase loneliness and confusion in the care recipients and was motivated only by economic reasons. Technology did not appear to be in the repertoire of healthcare workers’ clinical practice due to low knowledge of and competence in technology, and lack of management. This study demonstrated that homedwelling older citizens with MCI/D who are deprived access to supportive assistive technology may experience occupational injustice. Study III described the feasibility of the implementation of environmental sensors in one of eight apartments, in order to learn about the strengths and weaknesses of the implementation process and of the technology. This process evaluation drew on the Medical Research Council (MRC) framework. A major finding was that a feasibility study was important for identifying strengths and weaknesses of the intervention, critical evaluation of the research plan to facilitate implementation in the other apartments. Study IV sought to investigate how eight older adults in an assisted living facility evaluated user inclusion in a 3-year technology development project. Individual structured interviews, dialogue cafés, interventions with environmental sensors, follow-up home visits and a final focus group discussion constituted sites for development of knowledge. The older adults with and without documented MCI/D could nevertheless meaningfully contribute with opinions about needs and preferences. One major finding was that they wanted to contribute with their opinions. User inclusion of older citizens in research projects may contribute to extended knowledge about user needs and technology requirements, as well as user inclusion processes. Applying a critical occupational perspective raised awareness regarding sociocultural assumptions about older adults in assisted living facilities, which may reinforce ageist and ableist stereotypes, as well as promote occupational injustice.

Denne PhD studien er en del av Assisted Living prosjektet (2015-2019) og utforsker velferdsteknologi for å fremme aktivitet og deltakelse hos hjemmeboende eldre med og uten kognitiv svikt (MCI) og demens (D). Demografiske endringer med større kohorter i de eldste aldersgruppene er en utfordring for helse- og velferdstjenestene i framtida. Velferdsteknologi kan bidra til økt selvstendighet hos eldre, økt kvaliteten i tjenestene og unngåtte kostnader. Flere prosjekter har det siste ti-året vist at teknologi kan fremme selvstendighet og mestring, sikkerhet og trygghet, men også å tilby kognitiv stimulering og underholdning. Velferdsteknologi er produkter og løsninger som har til hensikt å vedlikeholde eller bedre individets fungeringsevne og selvstendighet, og å fremme aktivitet og deltakelse, og sikre generelt velvære. Til tross for mange eksempler på tekniske feil, falske alarmer og manglende eller utilstrekkelig teknologisk infrastruktur, er det stor optimisme omkring teknologi som framtidig løsning i helsetjenestene. Tilgang til velferdsteknologi, eller mangel på dette, kan fremme eller hemme deltakelse i meningsfulle dager for hjemmeboende eldre. Aktivitetsvitenskap (occupational science) anser menneskets deltakelse i aktiviteter og sosialt liv som viktig for helse og trivsel, og som en moralsk rettighet. Aktivitetsvitenskap forstår menneskelig aktivitet og deltakelse gjennom livsløpet som en transaksjonalistisk prosess, en dynamisk interaksjon mellom mennesket, aktiviteten og objektene i en gitt kontekst. Implementering av velferdsteknologi anses som en kompleks intervensjon. Rammeverket MRC (Medical Research Council) ble benyttet i PhD-studien for å utforske denne kompleksiteten og utvikle ny kunnskap. Avhandlingen baseres på fire studier; en systematisk litteraturstudie (artikkel I), en studie av ansatte i hjemmetjenestens erfaringer med teknologi til hjemmetjenestemottakere med MCI/D (artikkel II), en mulighetsstudie med teknologi (artikkel III), og en studie om eldre i en omsorgsbolig og brukerinkludering i teknologiutvikling (artikkel IV). Studie I viste stor variasjon av typer teknologi som var prøvd ut med hjemmeboende personer med MCI/D og deres pårørende og ansatte. Disse kan kategoriseres i fire grupper; Teknologi for 1) gå trygt inne og ute; 2) trygg i egen bolig; 3) selvstendighet i hverdagen; og 4) underholdning og sosial kommunikasjon. Brukerne deltok i fokusgrupper, workshop, utprøvinger og intervjuer som fokuserte på design-prosessen og på evaluering av utprøvinger i hjemmet. Et viktig funn var at brukerinvolvering var både nødvendig og viktig for å adressere brukerbehov og brukerkrav for å forbedre bruk og aksept av produkter/løsninger. Under halvparten av studiene rapporterte erfaringene om teknologibruken i forhold til livskvalitet, aktivitetsutførelse og verdighet fra personer med MCI/D. I stedet ble pårørende og ansattes oppfatninger av teknologiens muligheter og funksjonalitet rapportert. Studie II handlet om hvordan ansatte i hjemmetjenestene snakket om og arbeidet med velferdsteknologi til hjemmetjenestemottakere med MCI/D. Tjuefire helsearbeidere med ulik profesjonsbakgrunn ble invitert til fokusgruppediskusjon om teknologi til personer med MCI/D i hjemmetjenesten. Vi fant at deltakernes kunnskap om og praksis med velferdsteknologi varierte. Et viktig funn var at mens noen så teknologi som en styrke for å kunne tilby treningsprogram til flere samtidig eller å ha tilsyn med mange eldre via en skjerm, var andre redde for at teknologi kunne forsterke ensomhet og forvirring. Teknologi synes ikke å være på repertoaret i hjemmetjenestens kliniske praksis. Årsaker til dette var lav teknologikompetanse hos ansatte, og manglende organisering av tjenesten. Konsekvenser er at hjemmeboende personer med MCI/D ikke fikk tilbud om teknologi som kan støtte dem og deres pårørende. Studie III var en mulighetsstudie der sensorene som skulle benyttes i til sammen åtte leiligheter først ble montert i én leilighet for å lære om styrker og svakheter ved implementeringen. En prosessevaluering ble gjennomført i tråd med MRC’s anbefalinger. Hovedfunnet var at det er viktig å gjøre en slik forstudie for å lære om teknologiens styrker og svakheter, om forskningsplanen holder mål og for å forberede en effektiv implementering i de andre leilighetene. Studie IV undersøkte hvordan åtte beboere i en omsorgsbolig, evaluerte deltakelsen i et treårig forskningsprosjekt om teknologi. Metoder som individuelle strukturerte intervju, dialogkaféer, fokusgruppeintervju, samtaler under oppfølgingsbesøk, og deltakelse i en intervensjon med omgivelsessensorer ble benyttet i brukermedvirkningsprosessen. Eldre med og uten dokumentert MCI/D formidlet egne behov og preferanser. Et viktig funn var at deltakerne ønsket å være til nytte, og bidra med sine meninger. Eldres deltakelse i forskningsprosjektet bidro til mer kunnskap om brukerbehov og brukerkrav til teknologi, og om brukermedvirkningsprosesser. Ut ifra et kritisk aktivitetsperspektiv bidro studien til å skape bevissthet omkring sosiokulturelle antakelser om eldre som kan forsterke diskriminering på grunn av alder og funksjonssvikt, og retten til å delta i aktiviteter - «occupational injustice».