| dc.description.abstract | Masteroppgavens formål er å undersøke sammenhenger mellom kroppspress og bruken av
sosiale medier og annen skjermaktivitet, slik som data, mobil og TV. Det undersøkes i tillegg hvilke
betydninger kjønn har på opplevelsen av kroppspress, spesielt sammen med bruken av sosiale medier.
Teoretisk rammeverk: Oppgaven tar utgangspunkt i det økende fokuset som forskningsfeltet viser på press,
stress og økende selvrapportering av plager som kroppspress. Flere studier undersøker temaet
kroppspress nærmere blant annet ved å se på sammenhengen med bruken av ulike former for media, slik
som sosiale medier. Ulike teorier gir forklaringer på hvordan blant annet sosiale medier kan fungere som
en kilde til økt kroppsmisnøye i ungdomsmiljøer.
Metode: Datamaterialet baseres på Ko-Rus Øst sine respondenter i Ungdata undersøkelsen, fra 2017-
2019. Utvalget består av over 57 000 elever fra ungdom- og videregåendeskoler i fylkene Akershus,
Hedmark, Oppland og Østfold. Jeg bruker krysstabeller for å studere de bivariate sammenhengene mellom
skjermtid, sosiale medier, kjønn, selvbilde og kroppspress. For å undersøke hva som øker
sannsynligheten for opplevd kroppspress, bruker jeg en bi- og multivariat regresjonsanalyse. Resultater: 1)
Det er en sammenheng mellom høyt tidsbruk på skjermaktiviteter som TV, data, mobil og kroppspress i
den innledende analysen, men viser seg å være delvis signifikant i den multivariate regresjonsanalysen. 2)
Det er en sammenheng mellom mye aktivitet på sosiale medier og kroppspress. 3) Mye aktivitet på sosiale
medier utgjør en større risiko for kroppspress blant jenter enn det gjør for gutter.
Konklusjon: Analysene viser at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og kroppspress for
begge kjønn, men tendensen viser seg sterkest for jenter. Slike funn kan bidra med å gi empirisk kunnskap
og en stemme i diskusjonen som pågår i debatten om media sin rolle med påvirkningen på kroppspress
blant ungdom. | en |
