Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDybdahl, Ragnhild
dc.contributor.authorArntzen, Lisa
dc.date.accessioned2020-12-17T13:51:17Z
dc.date.available2020-12-17T13:51:17Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9287
dc.descriptionMaster i sosialfagen
dc.description.abstractBakgrunn: Seksuelle overgrep rammer om lag hver tredje kvinne og hver tiende mann i Norge i løpet av livet. Mange forteller aldri om hendelsen eller hendelsene til noen, verken til hjelpeapparatet eller til sitt sosiale nettverk. Samtidig vet vi at rask og god hjelp kan være avgjørende for å begrense langsiktige skadevirkninger, og at sosial støtte er en av de viktigste faktorene for utvikling av god helse etter vold og overgrep. Tidligere studier har konkludert med at det er behov for mer forskning om sosial støtte etter seksuelle overgrep. Hensikt: Studiens hensikt er å belyse seksualvoldsutsattes opplevelser av sosial støtte, og hvordan de beskriver hva god sosial støtte innebærer. Metode: Dette er en kvalitativ studie med datamateriale fra semistrukturerte intervjuer med seks kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Analysemetoden som er brukt i denne studien er basert på elementer fra systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017). Resultat: Kvinnene i denne studien hadde positive og negative erfaringer med sosial støtte etter voldtekten. Følelsesmessig støtte, tilgang til informasjon og kunnskap, samt praktisk hjelp fra både privat og profesjonelt nettverk ble omtalt. Følelsesmessig støtte var et sentralt tema for kvinnene og det ble trukket frem at anerkjennelse, å bli lyttet til og tilstedeværelse var viktig. Taushet, bagatellisering av situasjonen, ryktespredning og press ble opplevd som sårende og støtende. Den gode følelsesmessige støtten ble ofte omtalt å komme fra venner og familie, mens tilgang til informasjon og kunnskap i stor grad kom fra profesjonelle hjelpere. Mange av de utsatte kvinnene hadde opplevd manglende informasjonsstøtte. De savnet kunnskap om hva et overgrep er, vanlige reaksjoner, hvordan håndtere reaksjoner, hvor de kunne få hjelp og hjelp til å ta vanskelige valg. Kvinnene mente at pårørende bør få mer veiledning om hvordan hjelpe etter seksuelle overgrep. Videre var praktisk hjelp oftest opplevd som positivt, men kvinnene oppgav i liten grad at de hadde fått økonomisk hjelp. Studien er egnet til å belyse hvordan enkelte utsatte opplever sosial støtte og hvordan de beskriver positiv og negativ støtte. Resultatene kan ikke generaliseres til å gjelde alle seksualvoldsutsatte. Videre måler ikke studien faktisk mottatt støtte eller effekten av sosial støtte.en
dc.description.abstractBackground: Every third woman and every tenth man in Norway experience sexual abuse during their lifetime. Many never tell anyone about the abuse, either to the support services or to their social network. At the same time, we know that receiving high quality help quickly can be crucial to limit long-term effects of the abuse, and that social support is one of the key factors in developing good health after violence and abuse. Previous studies have concluded that there is a need for more research on social support after sexual abuse. Purpose: The purpose of this study is to shed light on experiences with social support amongst victims of sexual abuse, and to study how they describe good social support in the aftermath. Method: This is a qualitative study with data derived from six semi-structured interviews with women who have been victims of sexual abuse. The data has been analyzed using elements from Systematic text condensation (Malterud, 2017). Results: The women in this study had positive and negative experiences with social support after the rape. Emotional support, access to information and knowledge, as well as practical help from both private and professional networks were described. The women talked a lot about emotional support and said that recognition, being listened to and having the presence of others was important. Silence, minimizing the situation, spreading rumors and pressure was perceived as hurtful and offensive. Good emotional support was often referred to as coming from friends and family, while access to information and knowledge commonly came from professional helpers. Many of the women had experienced a lack of informational support. They lacked knowledge about what an abuse is, common reactions, how to deal with reactions, where they could get help and help in making difficult choices. The women suggested that private networks should be given more guidance on how to help after sexual abuse. Furthermore, practical assistance was most often perceived as positive, but the informants stated to a small extent that they had received financial assistance. The study describes how some rape victims experience social support and how they describe positive and negative support. The results cannot be generalized to apply to all sexual violence victims. Furthermore, this study does not measure actually received support or the effect of social support.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten
dc.subjectSeksuelle overgrepen
dc.subjectVoldtekten
dc.subjectPårørendeen
dc.subjectSosialhjelpen
dc.subjectSosiale nettverken
dc.titleSosial støtte etter voldtekt: Buffer eller byrde? En kvalitativ studie om opplevd sosial støtte for kvinner som har vært utsatt for voldtekt.en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel