Eigenkjærleik- å gi seg sjølv verdi som menneske med kjærleik self love- to give worth to oneself as a human being with love

Abstract

I denne masteren vil eg, ut i frå eit poststrukturalistisk blikk, prøve å skape meir liv rundt fenomenet eigenkjærleik. Eit omgrep eg tenkjer kan vere viktig i forhold til barn og unges psykiske helse. Eigenkjærleik, eit omgrep, som i denne masteren stiller forventningar til deg sjølv, men også ein anerkjenning om viktigheita av menneske rundt deg. Det gir forventningar til deg sjølv i forhold til å ville deg sjølv vel, samt ville andre vel, og forventningar til andre om å anerkjenne og støtte den du er. Gjennom Michael Foucault presenterer eg omgrepet diskurs, som er viktig i forhold til makt. Politikarar og forskarar har ei makt som legg føring for barnehagar. Det sørgjer for at barnehagar held seg oppdatert, og jobbar etter retningslinjer. Makta som vaksne har for barna, som er nødvendig for å visa veg, følgje opp og gi trygge rammer. Å trekkje inn omgrepet motstand er dermed viktig, for at ein som jobbar i barnehage skal kunne ha retten til å setje ned foten, det er tross alt dei som jobbar i barnehagen. Samt at barna skal kunne setje ned foten, når dei vaksne ikkje har klart å skjøne kva som skjer i kroppen deira. Foucault skriv også om omgrepet sjølvomsorg, som eg har vald å trekkje eigenkjærleik opp mot. Eg har vald å bruke det omgrepet, for det gir eit bilete over viktigheita med å jobbe og finne sanninga om seg sjølv. Dette er noko eg har trua på, når det gjeld eigenkjærleik.

Der kjem metoden min frå, som er å seie fine ord om seg sjølv, og det som gjere ein glad. Samlingsstundane vert presentert som poesi, som vil vere ein raud tråd gjennom masteren. Daniel Stern vert den om følgjar oss mest gjennom empirien, ved å bruke hans omgrep om affekt, vitalitetsaffekt og affektiv inntoning, kan ein sjå korleis barna uttrykker seg. Eg vil gi ein beskriving på kva uttrykk som kjem, samt kjem det til å bli presentert observasjonar eg gjorde meg, ut i frå barnehagekontekster.

In this master thesis I will, from a poststructuralistic view, try to create more life and insight around the phenomenon self-love. I believe this term can be important when it comes to children and adolescents mental health. The term self-love, will in this master, gives expectations to your self, but also an acknowledgement to the importance of people around you. It gives you expectations to your self according to self-care, as well as others well being, and expectations to others about acknowledging and support who you are. Through Michael Foucault I will represent the term discourse, which I see important according to power. Politicians and scientists have a power which apply directions for kindergartens. That ensures kindergartens to keep themselves up to date and have guidelines to work after. Adults’ power, given for the children, is necessary to guide, support and give them a secure framework. When talking about power, we also need to talk about resistance. An adult in a kindergarten has the right to stand up for him/herself when something needs to be said or discussed, because they are the people that work in the kindergarten. Also the children have the right to stand up for themselves, when the adults won’t or cannot understand their physical reactions. Foucault also writes about the term self-care, which I have connected with self-love. I chose to use that term to give an image of the importance of working and finding the truth about yourself. This is something I truly believe in, when it comes to selflove. My method is saying nice words about yourself and things that make you happy. The assemblies are represented as poetry, which will function as a red thread throughout the thesis. Daniel Stern is the scientist who will follow through this empirics, by using his term about affect, vitility-affect and affect attunement, can we see how children express themselves. I will describe which expressions that can be seen, as well as my observations from an adult perspective in kindergarten. Despite many attempts to narrow down the thesis as much as possible, I have most likely a too wide focus. A more narrow thesis would probably be easier for you as a reader, but also to myself to understand and follow up the themes. This can cause problems when you read; to find and place the different highlights. Some highlight will stay in this text and you would bring some with you. I still hope that this text will bring good feelings when you have read it.