Fight-flight-freeze, prestasjon i truende situasjoner: En teoretisk artikkel og en empirisk studie

Abstract

Stress er en del av hverdagen for oss mennesker, og stress-respons systemet som alarmreaksjon er selektert gjennom evolusjon. «Fight-flight-freeze»-responsen er et uttrykk for dette alarmsystemet og beskriver en rekke nevrofysiologiske og fysiologiske responser som påvirker vår atferd i stressende eller truende situasjoner. Det er en rekke yrkesgrupper som må forvente å håndtere større andel av stressende situasjoner enn andre, og dersom man avgrenser dette til truende situasjoner vil særlig politi og forsvar som yrkesgrupper stå frem. Denne oppgaven vil se nærmere på prestasjon i truende situasjoner, hva som påvirker prestasjon under slike betingelser, og hvilke læringsformer som gjør atferd motstandsdyktig mot denne typen stress. Artikkel 1 er en teoretisk artikkel med tre tema. Innledningsvis presenteres «fight-flight-freeze»-responsen og hvilken påvirkning de fysiologiske responsene har på atferd. Deretter presenteres læring og læringskomponenter med innvirkning på fysiologisk respons og observerbar atferd. Avslutningsvis diskuteres ulike former for trening eller tiltak som kan gjøre atferd motstandsdyktig mot påvirkning fra de fysiologiske responsene. Konklusjonen er at det mest effektive for å gjøre atferd motstandsdyktig mot stress er en kombinasjon av overlæring og stresseksponering. Artikkel 2 er en empirisk studie gjennomført med et utvalg vernepliktige i Hæren. Det ble gjennomført en randomisert studie med et pre-test, post-test, kontrollgruppe design med to behandlingsgrupper: ferdighetslæring og overlæring. Hensikten med studien var å sammenligne effekten av de to læringstilnærmingene på finmotorisk prestasjon etter stresspåvirkning. Resultatene viser at overlæring er mer effektivt enn ferdighetstrening for å redusere stresspåvirkning på finmotorisk prestasjon.