Forbruksreduksjon av plastposer – en litteraturstudie

Abstract

Plastens innvirkning på miljø og klima har lenge vært et svært omdiskutert tema. Plastbæreposene fikk særdeles mye oppmerksomhet i forbindelse med EUs “plastposedirektiv” som kom i 2015. Etter at EU-direktivet ble vedtatt, har land tilpasset seg dette på ulike måter. De fleste land har innført tiltak som har ført til at forbrukerne må betale for posene (Atzori 2017). Effekten av disse tiltakene har likevel variert mye, fra en reduksjon på 90% i Irland (Convery et al. 2017) til en reduksjon på 10% i Norge (regjeringen 2018). I dette notatet vil vi gjennom en litteraturstudie undersøke mulige forklaringer på dette. Først og fremst er det forunderlig at forskjellen er så stor mellom de skandinaviske landene, der tallene viser a nordmenn bruker et betydelig større antall poser enn svensker og dansker. Ser vi til Tyskland er forskjellen enda større. Vår innledende hypotese har vært at strukturelle forutsetninger, som butikktetthet, handlehyppighet, bruk av transportmidler, tilgjengelighet av posealternativer, reguleringer og sosiale konvensjoner, kan være med å forklare forskjellene. Vi har derfor søkt å samle forskning og informasjon om disse faktorene, og valgt oss ut Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, som case. Forbrukerne blir tilbudt plastbæreposer i de fleste butikker. Likevel er 70% av det norske forbruket knyttet til handling i dagligvarebutikker (Regjeringen 2018). Vi har derfor avgrenset omfanget i denne studien til å handle om poser fra dagligvarehandelen, og dermed også fokusert på handlevaner knyttet til innkjøp av mat. Formålet med studien har vært å se om vi kan identifisere noen potensielle sammenhenger mellom forskjeller i faktorer og forbruksnivå av plastposer. Avslutningsvis identifiserer vi nåværende kunnskapshull, og diskuterer tre ulike strategier for å redusere plastposeforbruket. Sist, men ikke minst, skisserer vi muligheter for videre forskning og peker på interessante problemstillinger og relevante metoder.