Kunnskap om personlig økonomi

Abstract

Denne rapporten handler om å identifisere kunnskap som er avgjørende for å oppnå en trygg og bærekraftig økonomisk situasjon for folk i Norge. Vi undersøker hvor denne kunnskapen kommer fra, og hvilke kunnskapskanaler som er viktige for individers økonomiske trygghet. Studien identifiserer åtte kunnskapskanaler for personlig økonomi. Disse er egen erfaring, foreldre, digitale midler, bank, partner, venner, jobb og skole. Folk lærer mest fra egen erfaring og foreldre, og minst fra jobb og skole. Videre er det lite kjønnsforskjeller for hvor man lærer fra, samt hvor mye man lærer om ulike kunnskapstyper. Men det er en betydelig aldersdimensjon for læring, og livsfaser spiller en viktig rolle for læringskurven. Kunnskapskanaler har ikke en direkte assosiasjon med økonomisk trygghet, med unntak av kunnskap lært fra foreldre. Men kanalene har en direkte effekt på selvrapportert kunnskapsnivå, og høyere kunnskap bidrar til høyere økonomisk trygghet. Med andre ord, assosiasjonen mellom trygghet og kunnskapskanaler går via selvrapportert kunnskapsnivå.

This report identifies knowledge that is crucial for achieving a safe and sustainable economic situation for people in Norway. We investigate where this knowledge comes from, and which knowledge channels are important for individuals’ financial security. The study identifies eight sources of financial knowledge. These are personal experience, parents, digital tools, bank, spouse, friends, job and school. People learn most from own experience and from their parents, while they learn the least from work and school. There are less gender differences in financial knowledge, but there is a significant age dimension for financial literacy. In addition, important life events are central contributors to increased financial knowledge. Furthermore, sources for financial knowledge do not have a direct association with financial wellbeing, except for knowledge learned from parents. But the sources have a direct effect on financial capability, which further contributes to better wellbeing. In other words, the association between wellbeing and knowledge sources goes through an intermediate variable of financial capability.