Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNybruket, Monica Jenssen
dc.contributor.authorLlohn, Abid Hussain
dc.contributor.authorKnutsen, Teresa Risopatron
dc.contributor.authorKarlsen, Bente Anita Grande
dc.contributor.authorSkogheim, Ruby
dc.contributor.authorBråten, Sissel
dc.contributor.authorQvale, Ingerid
dc.contributor.authorLuong, Vinh Hoang
dc.contributor.authorHermundstad, Brita
dc.contributor.authorMousavi, Seyed Ali
dc.date.accessioned2019-07-25T09:05:50Z
dc.date.available2019-07-25T09:05:50Z
dc.date.issued2018-10-02
dc.identifier.citationNybruket, A. M. J., Llohn, A. H., Knutsen, T. R., Karlsen, B. A. G., Skogheim, R., Bråten, S., ... & Mousavi, S. A. (2018). Helseatferd blant blodgivere. Bioingeniøren, 7en
dc.identifier.issn0801-6828
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/7350
dc.description.abstractFormål: Formålet med denne studien var å kartlegge helseatferd (tobakks- og alkoholbruk og fysisk aktivitet) i et utvalg av blodgivere, og undersøke i hvilken grad resultatene fra studien gjenspeiler helseatferd i den generelle befolkningen. Metode: Spørreskjema med spørsmål om demografiske forhold og helseatferd ble besvart av 1488 givere ved Blodbanken Ahus. Resultater: Røykere i utvalget var eldre og med kortere utdanningsnivå enn i den generelle befolkningen. Bare 8,6 % oppga å røyke (~7 % mannlige og 10 % kvinnelige). Tilsvarende tall i befolkningen var ~22 % for begge kjønn. Snusbrukerne i utvalget var oftere i den yngre aldersgruppen (18-35 år) og var oftere menn (18 %) enn kvinner (3 %). Tilsvarende tall i befolkningen var henholdsvis 21 % og 6 %. Grupper som drakk 3 ganger eller oftere i uken var menn i den eldste aldersgruppen (51-69 år) med høyere utdannelse. Lignende funn er gjort i store befolkningsstudier. De som var mest fysisk aktive (30 min ≥3 ganger/uke) var også menn, eldre og høyere utdannet. Tilsvarende funn er gjort i nasjonale undersøkelser. Konklusjon: Sammenlignet med gjennomsnittbefolkningen hadde blodgiverne i vår undersøkelse lavere andel røykere, lavere drikkefrekvens og de var mer fysisk aktive. Det skyldes i hovedsak den såkalte «sunne donoreffekten» som fører til seleksjon av friske personer til blodgiving, selv om noe av forskjellene kan tilskrives at blodgiverne hadde et utdanningsnivå som var høyere enn befolkningsgjennomsnittet.en
dc.language.isonben
dc.publisherNITO Bioingeniørfaglig institutten
dc.rightsThis is an open access article, originally published at https://www.bioingenioren.no/fag/fag-originalartikkel/helseatferd-blant-blodgivere/en
dc.subjectArtikkelen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700en
dc.titleHelseatferd blant blodgivereen
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.description.versionpublishedVersionen
dc.identifier.cristin1665919


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel