Religionenes fortellinger i klasserommet. En kvalitativ studie av KRLE-lærernes praksiser og perspektiver knyttet til religionenes fortellinger i religions- og livssynsmangfoldig klasserom.

Abstract

Min oppgave handler om hvordan religionenes fortellinger presenteres og brukes i undervisningen. Målet med oppgaven er å gi en religionsdidaktisk refleksjon omkring bruken av fortellinger i KRLE-undervisningen, samt å forstå lærernes perspektiver på elevenes møter med religionenes fortellinger. Datamaterialet som danner grunnlag for oppgaven er seks kvalitative intervjuer med mellomtrinnslærere fra fem ulike skoler. Informantenes forståelse av egen praksis og erfaringer med religionenes fortellinger utforskes og drøftes i lys av ulike begreper, læreplanens føringer og perspektiver og teorier, som dimensjonsteori slik den presenteres av Breidlid og Nicolaisen, og flerkulturell pedagogikk slik den presenteres av Banks. Den overordnende problemstillingen for oppgaven er: Hvilke praksiser og perspektiver har KRLE-lærerne knyttet til undervisning av religionenes fortellinger i klasserom med religions- og livssynsmangfold, og hvordan kan vi forstå lærernes perspektiver og praksiser i lys av læreplanen og relevante teorier? Som underspørsmål går jeg inn på spørsmål tilknyttet lærernes praksiser med religionenes fortellinger i undervisningen, samt belyser jeg lærernes perspektiver knyttet til elevenes reaksjoner på religionenes fortellinger. I tillegg drøfter jeg hvordan lærerne forstår sin rolle som KRLE-lærere, og hvordan dette kommer til uttrykk i hvordan de bruker religionenes fortellinger i undervisningen. Informantens erfaringer med religionenes fortellinger i undervisningen viser at fortellinger er et sterkt virkemiddel til å engasjere, fascinere og lære elevene om livssynstradisjonen som fortellingen hører hjemme i. Informantenes erfaringer med religionenes fortellinger er at de er gode hjelpemidler til å skape en magisk ro og for å fange elevens oppmerksomhet. Samtidig som de også kan brukes til å øve på leseferdigheter, skriveferdigheter og muntlige ferdigheter. Det framkommer at informantene har tilpasset opplæringen ved å presentere fortellingens allmennmenneskelige dimensjon, på den måten har alle elevene, uansett religiøs eller ikke-religiøs bakgrunn, kunnet oppleve noe og lære noe av alle fortellingene. Informantene gir også uttrykk for at KRLE-undervisningen først og fremst skal fremme respekt, toleranse og samhørighet blant elevene. Religionenes fortellinger bidrar nettopp til dette ifølge informantene, og dette kommer til uttrykk i hvordan KRLE-lærere bruker religionenes fortellinger i undervisningen. Avslutningsvis gir informantene uttrykk for at det ofte kan være utfordrende å innta en objektiv rolle i KRLE- undervisningen, spesielt hvis læreren har bakgrunn i en bestem livssynstradisjon.

This master thesis is about the teacher’s perspectives and approaches to the religious stories in the classroom. The aim of the thesis is to provide a religious didactic reflection on the use of narratives in the KRLE subject, as well as to understand the teacher's perspectives on the pupils encounter with the narratives of religion. The data source that forms the basis for the thesis is six qualitative interviews with primary school teachers from five different schools. The informants' understanding of their own practices and experiences with the narratives of the religions are explored and discussed in light of the curriculum and several theories, such as: the theory of dimension as presented by Breidlid and Nicolaisen and multicultural pedagogy as presented by Banks. The overall problem for the thesis is: Which approaches and perspectives do KRLE teachers have regarding religions` stories in the classroom with high level of religious diversity, and how can we understand their approaches and perspectives in light of the curriculum and relevant theories? I have narrowed down the overall problem into three categories: The teacher's practice with the religions' stories in the teaching. The teacher's experiences with the students' reactions to the religions' stories and in addition I discuss how the teachers understand their role as KRLE-teachers and how this is expressed in how they use the religions stories in the classroom. The informant's experiences show that religions stories are a powerful instrument for engaging, fascinating and teaching pupils about the religion in which the story belongs. The informants 'experiences with the religious stories are that they are good tools for creating a calm atmosphere and to Seize the pupil's attention, they are also used to practice reading, writing and oral skills among the pupils. It appears that the informants have adapted the education by presenting the general human dimension of the religious stories, thus allowing all students, regardless of religious or non-religious background, to experience and learn from these stories. The informants express that KRLE-teaching should primarily promote respect, tolerance and cohesion among the pupils. The stories of religion contribute precisely to this, according to the informant. The informants express that it is often challenging to take an objective role in the KRLE-teaching, especially if the teacher has a background in a definite religious tradition.