Undergrunnstegneserier i skolen : didaktikk og kritisk tenkning gjennom tegneseriemediet

Abstract

Denne oppgaven tar for seg tegneseriemediets posisjon i skoleverket, og undergrunnstegneseriens didaktiske potensial. I den senere tid har det blitt gjort flere grep for å styrke bruk av tegneserier i skolen, og den akademiske interessen for mediet har økt. I denne oppgave skal vi se på hvordan en rhizomatisk didaktikk kan utledes av undergrunnstegneserier, og hvordan sjangeren kan invitere til kritisk tenkning. Mange barn slutter å tegne i en viss alder. I denne oppgaven skal jeg se på hvordan en rhizomatisk gjør-det-selv-holdning, som undergrunnstegneserien innehar, kan bidra til å motivere barn og unge til å uttrykke seg gjennom tegneseriemediet. Undergrunnssjangeren føyer seg ikke etter gitte restriksjoner og bryter med gamle konvensjoner. Som en del av den motkulturen den kommer fra, fremmer undergrunnstegneserien en holdning som viser at en ren og faglært tegnestil ikke er nødvendig for å uttrykke seg gjennom tegning. Denne oppgaven forsøker å vise hvordan en utledet didaktikk kan bidra til økt tegneglede, og bruk av tegneseriemediet. Denne didaktikken utleder jeg gjennom teorier rundt barns tegneutvikling og Scott McClouds modell over uttrykk i tegneserier. Når det kommer til kritisk tenkning vil jeg benytte meg av heterotopier og rhizomer. Dette er begreper som representerer gjør-det-selv-holdningen til undergrunnssjangeren. Rhizomer er noe som kommer nedenfra og sprer seg i et nettverk av muligheter og mangfold. Motsatt finner vi tretenkningen og et hierarkisk tankesett. Rhizomene bryter med dette. Heterotopiene er steder eller rom som snur hverdagen på hodet. Siden undergrunnstegneseriene er en heterotopi, sammenlignet med kommersielle tegneserier og massekonsumet, er dette en interessant innfallsvinkel for mine analyser. Analysene tar for seg enkelte verk fra Norges fremste undergrunnstegner, Christopher Nielsen, og gudfaren Robert Crumb. Jeg vil lete etter rhizomatiske og heterotopiske trekk i disse seriene. Disse trekkene vil være til hjelp når jeg skal se på hvorvidt de enkelte verkene kan invitere til kritisk tenkning. Det er ønskelig å fremme undergrunnstegneserien som noe annet enn ren underholdning. Formålet med denne oppgaven er å vise at undergrunnstegneserier kan berike oss, og lære oss noe, i tillegg til å vise hvordan sjangeren kan egne seg som et uttrykksmedium for barn og unge.

This paper discusses the medium of comics’ position within the educational system, and the didactic potential of the underground comic. In recent years measures have been made to strengthen the use of comics in education, and the academic interest for the medium has increased. In this paper we will look at how a rhizomatic didactic can derive from underground comics and how the genre can invite to critical thought. Many children stop drawing when reaching a certain age. In this paper I will look at how a rhizomatic do it yourself-attitude, that an underground comic holds, can contribute to motivate children to express themselves through the medium of comics. The underground genre does not comply with given restrictions and breaks with old conventions. As a part of the counter-culture from which it comes from, underground comics promotes an attitude that shows that a clear and skilled style is not necessary to express oneself through drawing. This paper attempts to show how a derived didactic can contribute to increased joy of drawing and the use of the comic medium. This didactic is deducted from theories around development of children’s drawing skills and Scott McCloud’s model of communication within comics. When it comes to critical thinking I will take use of heterotopics and rhizomes. These are terms that represent the do it yourself-attitude of the underground genre. Rhizomes is something that comes from below and spreads in a network of opportunities and diversity. Opposite we find a rising and hieratic system of thinking. The rhizomes violate this. The heterotopies are places or rooms where everything is turned upside down. Because underground comics is a heterotopy, compared to commercial comics and mass consumption, this is an interesting view for my analysis. The analysis concerns selected works of Norway’s leading underground comic artist Christopher Nielsen, well as the godfather Robert Crumb. I will look for rhizomatic and heteropatic features in these comics. These features will be helpful for when I am looking at whether the individual works invites to critical thinking. It is desirable to promote the underground comic as something other than simple entertainment. The purpose of this paper is to show that underground comics can enrich us and enlighten us, and to show how the genre can be an appropriate expressional medium for children and young adults.