Det tenkende øyet : en undersøkelse av samtidsfotografi som kunstdidaktisk potensiale i kunst og håndverksfaget

Abstract

This master thesis questions whether a survey of contemporary photography can highlight the potential for art didactics in the general treatment of photography by the art and craft subject. The thesis uses perspectives from semiotics and visual culture of relational experience of photography, where the viewer plays a leading part. The survey places the contemporary photographs in a position I have called a contemporary and relational art didactic, seen in relation to an already established discourse within the art and crafts subject, called doxa. Doxa is understood here as the leading discourse within the art and craft subject. Some of the results from the survey are defined as narratives. It is the particular qualities of the contemporary photography that make the foundation to create the narratives. The narratives are used to argue what I see as a potential for a supplementary approach to Doxa. The practical, aesthetic part of the thesis is built on findings from the survey. My own photographs are used to visualize different and distinct narratives.

I denne masteroppgaven stilles det spørsmål hvorvidt en undersøkelse av samtidsfotografi kan synliggjøre kunstdidaktiske potensialer for kunst og håndverksfagets behandling av fotografiet. Undersøkelsens resultat viser til samtidskunstfotografiets posisjon innen det jeg har benevnt som en samtidsrettet og relasjonell kunstdidaktikk. Undersøkelsen bygger på perspektiv fra semiotikk og visuell kultur, der betrakter og konteksten spiller en sentral rolle. Dette perspektivet blir utgangspunkt for det jeg velger å kalle en supplerende diskurs, i forhold til en etablert diskurs innen kunst og håndverksfaget, kalt doxa. Doxa forståes her som den etablerte forståelsen av hva som er innholdet og formålet med faget kunst og håndverk, en forståelse som også påvirker synet på fotografi. Noen av resultatene fra undersøkelsen betegnes som narrativer. Det er samtidsfotografienes særegne egenskaper som danner grunnlag for å konstruere narrativene. Narrativene brukes til å underbygge det jeg mener er en supplerende tilnærming til fagets rådende diskurs, kalt doxa. Også den praktisk-­‐estetiske delen av oppgaven bygger på funn i undersøkelsen. Med egne fotografier visualiseres det som fremstår som ulike og særegne narrativer.