Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBugge, Annechen Bahr
dc.contributor.authorLillebø, Kjersti
dc.contributor.authorLavik, Randi
dc.date.accessioned2017-02-09T10:06:27Z
dc.date.accessioned2020-08-27T21:02:30Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:43:11Z
dc.date.available2017-02-09T10:06:27Z
dc.date.available2020-08-27T21:02:30Z
dc.date.available2021-04-29T12:43:11Z
dc.date.issued2009-06
dc.identifier.issn1502-6760
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/933
dc.description.abstractSammendrag: I det norske matlandskapet finnes det en rekke steder hvor mat blir fremstilt for salg og servering. Noe under halvparten av befolkningen spiser på spisesteder av typen (stor-)kiosk, gatekjøkken, snackbar, salgsbod, bensinstasjon og fastfood-restaurant én gang i måneden eller oftere. Litt over halvparten spiser sjelden eller aldri på denne type spisested. Det er tydelig at dette spisemønsteret har fått en stadig mer problematisk status i den norske matkulturen. En økende andel uttrykker skepsis til denne type spisesteder. Den viktigste begrunnelsen for at man sjelden eller aldri spiste hurtigmat var at spisestedene solgte for mye usunn mat. Det var svært få som mente det ikke var nødvendig med endringer i dette markedet. Mange ga uttrykk for at de ønsket seg et bedre utvalg av frukt, grønnsaker, samt grove brød- og kornprodukter på hurtigmatstedene. Det var også mange som ønsket seg billigere frukt og salater. Unge mennesker spiser mest hurtigmat. De var imidlertid mer skeptiske til maten som ble solgt på denne type steder enn de andre aldersgruppene. De la også mer vekt på at sunn mat måtte bli billigere enn de andre aldersgruppene. Selv om de aller fleste var av den oppfatning at den enkelte hadde et ansvar for å spise sunt, var det også mange som mente at myndighetene og produsentene hadde et ansvar for å øke den ernæringsmessige kvaliteten i befolkningen. Åtte av ti mente myndighetene burde fokusere på pris som et virkemiddel for å få folk til å spise sunnere. Så mange som fire av ti mente at mat med høyt innhold av fett og sukker burde bli dyrere. Kvinner og folk med høy utdanning var mest positive til å bruke pris som et virkemiddel. Det er også disse gruppene som spiser minst hurtigmat. Det var også tydelig at mange mente tilgjengeligheten av sunn mat var for dårlig. Seks av ti mente det var for mange steder som solgte usunn mat i norske byer og tettsteder. Vår studie viser altså at dagens hurtigmarked ikke bare er i utakt med ernæringspolitiske målsettinger (slik de blir skissert i Regjeringens Handlingsplan for et sunnere kosthold i befolkningen 2007-2011), men også med forbrukernes preferanser og prioriteringer. Mye tyder altså på at man vil se relativt store endringer i fremtidens hurtigmattilbud. Det kan helt kort oppsummeres slik: mindre fett, sukker og frityr – og mer frukt, grønt, magert og grov. Summary: In the Norwegian foodscape, there are a number of places where food is produced for sale and catering. Slightly under half the population eats at places like convenience store, snack bar, petrol station and fast food restaurant once a month or more often. Six out of ten rarely or never eat at this type of places. It is clear that this eating pattern has got an increasingly problematic status in the Norwegian food culture. An increasing proportion expressed scepticism to this type of eating. The main reason for rarely or never eating at kiosks, fast food restaurants etc. is that they are selling too much unhealthy food. Only five percent said that it was not necessary with the changes in this market. Many expressed that they wanted a better selection of fruit, vegetables, and wholemeal bread and cereal products in such places. There were also many who wanted cheaper fruit and salads. Young people eat considerably more fast food than the other age groups. However, they were more sceptical about the food that was sold on this type of sites than adults. They also emphasised more on that healthy foods had to be cheaper than the other age groups. Eight out of ten believed that the government should focus on price in order to get people to eat healthier. As many as four out of ten believed that food with high content of fat and sugar should be more expensive. Women and people with high education were most positive to using price as nutritional tool. There are also those groups who had the lowest consumption of fast food. It was also clear that many believed that the availability of healthy food was scarce. Six out of ten said it was too many places that sold unhealthy food in Norwegian cities and towns. The study clearly shows that today's fast market is not only divergent with nutrition policy objectives (as they are outlined in the Government's Action Plan for a healthier diet in the population 2007-2011), but also with consumers' preferences and priorities. Evidence indicates that we will see relatively large changes in the future of fast food offerings. In short, the changes can be summarized as follows: less fat and sugar and more fruits, vegetables, wholemeal bread and cereals, more lean meat products.
dc.description.sponsorshipUmoe Catering A/S og NHO Reiseliv
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet SIFOlanguage
dc.subjectErnæringspolitikk
dc.subjectFast food
dc.subjectHurtigmat
dc.subjectKosthold
dc.titleMat i farten. Muligheter for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet
dc.typeResearch report


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel