| dc.description.abstract | Denne rapporten handler om ‘financial well-being’ — økonomisk trygghet på norsk. Studien føyer seg inn i en fagtradisjon som omfatter begreper som ‘økonomisk integrasjon’, ‘financial literacy’ og ‘financial capability’, og er en videreføring av disse perspektivene på personlig økonomi i velferdsstaten. Etter en gjennomgang av tidligere publikasjoner på feltet, defineres økonomisk trygghet som «… hvorvidt man er i stand til å møte alle sine nåværende forpliktelser og behov innenfor gode økonomiske rammer, og samtidig ha økonomisk bærekraft til å opprettholde dette i fremtiden.» Deretter presenteres en teoretisk modell for hvordan fenomenet best kan analyseres for å identifisere de viktigste mekanismene bak den ulike fordelingen av økonomisk trygghet i befolkningen. De empiriske analysene er basert på et landsrepresentativt datasett fra oktober 2016. Etter en beskrivelse av empirisk strategi, og metodisk tilnærming, presenteres fire regresjonsanalyser — én for hver av de tre underliggende dimensjonene overholde økonomiske forpliktelser’, ‘økonomisk trygghet i nåtiden’ og ‘økonomisk bærekraft i fremtiden’, samt én for økonomisk trygghet sett under ett. Et hovedfunn er at fenomenet har særlig sammenheng med tre atferdstyper: ‘behersket forbruk’, ‘aktiv sparing’ og ‘ikke lånefinansiere løpende utgifter’. Dessuten har innstillingen om at man selv har kontroll over eget liv stor betydning. Utover dette veier sosioøkonomiske forhold som inntekt, alder, utdanning og arbeidsmarkedstilknytning tungt, dog i noe varierende grad i de tre underliggende dimensjonene. Effektene av økonomiske kunnskaper og erfaringer synes å være små, men dette kan også ha sammenheng med at datatilfanget er svakt på disse områdene. For bedre å forstå fenomenet økonomisk trygghet, presenteres også én regresjonsanalyse for hver av de seks atferdstypene: ‘behersket forbruk’, ‘aktiv sparing’, ‘ikke lånefinansiere løpende utgifter’, ‘økonomisk planlegging’, ‘kontroll med inntekter og utgifter’, og ‘informerte produktvalg’. Resultatene viser at variable klassifisert som psykologiske faktorer gjennomgående har stor effekt. Men også her har både sosioøkonomiske forhold og økonomiske kunnskaper og erfaringer varierende betydning for de ulike atferdstypene. Analysene i denne rapporten er et første skritt på veien mot en bred forståelse av hva økonomisk trygghet innebærer i et moderne forbrukersamfunn, hvilke faktorer som påvirker graden av trygghet, og hvilke tiltak som er mest effektive for å øke den økonomiske tryggheten i befolkningen. En ny datainnsamling og dybdeanalyser med utgangspunkt i en videreutvikling av den teoretiske modellen er planlagt for 2017-2018. I den forbindelse samarbeider teamet bak rapporten med utvalgte miljøer i både Storbritannia, USA og Australia.
Based on an extensive literature review and re-analysis of existing qualitative data, this report offers a working definition and an a priori conceptual model of financial well-being and its possible determinants. Using survey data from Norway (2016), ten regression models have been conducted to identify the key drivers of financial well-being and enhance the understanding of the underlying mechanisms responsible for the unequal spread of well-being across the population. The preliminary analyses in this report were consistent with both the definition and the model, albeit with some nuances and unexplained effects. The empirical analysis identified three sub-domains of financial well-being. It was found that all three measures share three behaviours as their main drivers: ‘active saving’, ‘spending restraints’ and ‘not borrowing for daily expenses’. Also, ‘locus of control’ stood out as an important explanatory variable, with significant impacts on all three levels of well-being. Beyond that, some distinguishing characteristics were identified for each of the measures. | |
