| dc.description | Mandatet for denne rapporten har vært å kartlegge og analysere norsk byforskning og vurdere hvilke områder som bør styrkes og anbefale hvordan dette kan gjøres. Rapporten er basert på datamateriale fra ulike kilder (spørreundersøkelse, intervjuer, analyse av Forskningsrådets prosjektdatabase og kartlegging av prosjekter og institusjoner). Vår analyse av forskningsinfrastrukturen og det institusjonelle landskapet viser at det eksisterer flere robuste forskningsmiljøer med internasjonalt orienterte forskningsgrupper ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Byforskningen er i vekst og større flaggskipsatsinger er nylig initiert og forankret i institusjonenes strategier og ledelse. Analysen peker mot fire sentrale huber med relativt stor kompetanse og kapasitet på brede byforskningstema. De er lokalisert til Trondheim (NTNU, SINTEF), Oslo (én ved CIENS og én spredt mellom UiO, AHO og HiOA), og Ås (NMBU, Institutt for landskapsplanlegging). Innen disse miljøene er kompetansen samlet på spesifikke tema. For eksempel står klima-, energi-, og smart byforskningen mer sentralt i de naturvitenskapelige og teknologiske miljøene sammenlignet med de samfunnsvitenskapelige og humanistiske. De fire hubene organiserer mer enn 200-250 forskere på byrelatert forskning. I tillegg kommer en rekke PhD og postdoc stipendiater ved de samme instituttene. Ingen av institusjonene rapporterer om problemer med å finne gode stipendiater til rekrutteringsstillinger, og det er en god del stipendiater allerede ansatt ved hvert av disse miljøene. Det finnes også en rekke større og mindre og mer spesialiserte miljøer for forskning og innovasjon på by- og byrelaterte forhold ved de andre universitetene og ved regionale forskningssentre/høyskoler, samt i det private næringslivet og i norske bykommuner. Vi identifiserte 35 ulike institutter og forskningsgrupper som fikk prosjektmidler fra Forskningsrådet fra 2007 til 2015. Disse miljøene fokuserer på egne spesifikke forskningprogrammer og kompletterer delvis de større miljøene, for eksempel på felt som klima, energi, og IKT, eller de har spesiell kompetanse på dette med innovasjon og praktisk utprøving av løsninger. Det er også flere viktige enkeltmiljøer ved etablerte institusjoner som forsker på byutvikling utenfor Norge og som er en aktiv del av internasjonale bystudiemiljøer med fokus på globale/internasjonale forhold og/eller byer i Sør. Finansieringen til by-relatert forskning fra Forskningsrådet har vært økende de seinere åra, og flere programmer har gitt støtte til et økende antall relevante byprosjekter (inkludert gjennom EU). Samtidig synes det som om den kritiske grunnforskningen, som er viktig i norsk byforskning, er avhengig av at institusjonene selv setter byforskningsagendaer i sentrum. Rapporten viser til at bypolitikk står stadig sterkere på den politiske agendaen i Norge og internasjonalt, blant annet som følge av økt oppmerksomhet om klima- og energi-agendaen. Således blir også resultater fra byforskningen i økende grad etterspurt. Norske byforskere og miljøer er i høy grad involvert i viktige forskernettverk nasjonalt og internasjonalt. Men det finnes ingen samlende norsk arena eller nettverk for byforskningen – bredt definert. Norske byer er i økende grad brukere av forskningen og samarbeidspartnere med akademia. Norske byer er også involvert i viktige læringsnettverk seg imellom og mellom byene og næringslivet av betydning for innovasjon og eksperimentering. Basert på våre analyser og vurderinger framhever vi følgende forskningsområder som spesielt interessante for bygge kompetanse og kunnskap om utviklingen av framtidens byer. Disse favner om miljø, klima, energi, økonomiske, sosiale og institusjonelle tema og områder som kan kombineres i integrerte programmer. Konsepter, metoder og strategier for smart og bærekraftig transformasjon, grønn vekst og velferd Bymiljøet og overgang til lavutslippsbyen, robuste og klimavennlige byrom og økosystem/tjenester, fornybare/smarte energisystemer, effektive mobilitetsløsninger, IKT/automatisering; klimaomstilling, risiko, effekter, forvaltning og styring Byer og byregioner som kreative og innovative miljø og drivere av lokal og regional økonomisk og sosial utvikling; deleøkonomien, sirkulærøkonomi, grønt skifte og bærekraftig atferd og vekst Flernivåstyring, planlegging og innovasjon i offentlig og privat sektor i byer og byregioner; drivere og ny dynamikk for samordning av offentlig og privat styring, planlegging og tjenester for framtidens smarte, kompakte, og bærekraftige byer Sosialt inkluderende, trygge, tilgjengelige, trivselsskapende og folkehelsefremmende byer, mikrobyer, og møteplasser; drivere, effekter, styring Flere av disse områdene egner seg for internasjonal komparativ forskning hvor en inntar et globalt perspektiv på byforskningen. Videre bør det være rom for kritisk forskning, for eksempel på de sosiale og miljømessige implikasjonene av viktige endringsprosesser i et eventuelt "˜grønt' skifte. Det argumenteres for at forskningen bør være integrert, tverrfaglig og fremme tverrinstitusjonelt samarbeid. Forskningen bør bygge på et bærekraftperspektiv og være global i sin orientering. Rapporten gir en rekke argumenter for hvorfor og hvordan norsk byforskning bør styrkes gjennom økt ekstern finansiering som bygger på eksisterende kompetanse og kapasitet. Byforskningen er i rask vekst internasjonalt og ulike forskningsfronter forflyttes raskt. Det i seg selv er en grunn til økt satsing på norsk byforskning. Norsk byforskning blir særlig viktig framover for å forstå hvordan globaliseringen utfolder seg i samspill med nasjonal politikk og spesifikke regionale og lokale forhold. Kunnskap om norske byer og hvordan de planlegges og styres har både nasjonal og internasjonal interesse i en global epoke som preges av politisk, sosial og miljømessig usikkerhet i en rekke land. De nye globale utfordringene krever at byforskningen tar innover seg et bredt globalt perspektiv. Dette handler om tverrfaglighet og tverrinstitusjonelle samarbeid, men også om å innta et globalt perspektiv på kunnskapsproduksjon og formidling. | no_NB |
