| dc.description.abstract | Rapporten ”Forbruker og utviklingen av bredbånd i Norge – fra borger til kunde?” anlegger et forbrukerorientert pers-pektiv på bredbåndsutviklingen. Dette står i kontrast til debatten på feltet som har vært dominert av politikere og næringslivsaktører. Samtidig trekker rapporten frem behovet for å se individet både som forbruker og borger, med ulike rettigheter tilknyttet de respektive roller. Rapporten er todelt; først ønsker vi å bidra med fokus på konkrete problemstillinger knyttet til forbrukere av bredbåndsprodukter slik de foreligger i dag. De konkrete forbrukerprob-lemstillinger som gjennomgås er nær forankret til det forbrukerapparatet i Norge har sett på området. Den andre delen av rapporten trekker bredbåndsdebatten inn på et mer politisk plan, der borgerperspektivet blir en relevant faktor. Med denne vinklingen ønsker vi å problematisere forbrukerperspektivet på bredbåndsfeltet og knytte dette opp mot rollen som borger. Aktøren handler på markedets premisser, men mangler relevant informasjon for at markedet skal kunne kalles velfungerende. Med andre ord kan en se på forbrukeren som tvunget til å innta en for-brukerrolle, som deltaker i et marked, uten at denne nødvendigvis ønsker å være aktør på dette området. Det er vanskelig å se for seg at man som forbruker i fremtiden ikke skal kunne ønske seg bredbånd, fordi stadig mer kom-munikasjon, informasjon, underholdning, handel og transaksjon foregår digitalt – med stadig større krav til kapasitet. Rapporten ser også mer inngående på debatten rundt potensiell utbygging av et digitalt bakkenett. Digitaliseringen av bakkenettet er interessant fordi denne infrastrukturen blir sett på av myndighetene som en del av en større strate-gi for å sikre bredbåndsdekning. Samtidig trekkes debatten om allmennkringkastingen inn gjennom NRKs eventuelle posisjon i et nytt digitalt bakkenett, og dermed blir borgerperspektivet spesielt relevant i tilknytning til denne infra-strukturen. Hovedkonklusjonen i rapporten er at bredbåndsfeltet er uoversiktlig, raskt skiftende og komplekst, noe som gjør det vanskelig for forbrukeren å skaffe seg fullstendig informasjon om sine valgmuligheter, som igjen skal danne et fundament for rasjonelle valg knyttet til bredbåndstilbud. Samtidig kan det argumenteres for at det bør være en borgerrett å ikke være forbruker på enkelte felt, slik som f.eks bredbåndsområdet (spesielt infrastruktursiden). Det tas høyde for at man nærmer seg en kritisk masse bredbåndsbrukere i kategorien ”forbrukerbredbånd” og at dette har vært et positivt bidrag både med hensyn til prispress og ”læring” blant forbrukere. Samtidig fjerner ikke dette kritikken som er tuftet på manglende utjevning og koordinering av utbygging. Dette fordi markedet ikke er perfekt og vil kunne skape skiller i befolkningen ifm. tilgang til bredbåndet og de muligheter som medfølger. Tilknyttede prosjekter IKTsatsning: Digitale medier og forbruk | no_NB |
