Abstract
Denne rapporten analyserer utviklingstrekk i kommunenes krisesentertilbud etter innføringen av Krisesenterloven 1. januar 2010. Loven innebærer at kommunene har fått ansvar for å sørge for et helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Ansvaret er omfattende, og rapporten undersøker hvordan kommunene har forvaltet oppgavene i denne tidlige fasen av implementeringsprosessen. En hovedkonklusjon er at kommunenes arbeid med krisesentertilbudet er på riktig vei, men at det på noen viktige områder er et stykke igjen før man kan si at lovens krav er nådd.