dc.contributor.author | Kristofersen, Lars B. | |
dc.date.accessioned | 2020-06-21T13:34:43Z | |
dc.date.accessioned | 2021-04-30T07:29:35Z | |
dc.date.available | 2020-06-21T13:34:43Z | |
dc.date.available | 2021-04-30T07:29:35Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7894-306-9 | |
dc.identifier.issn | 0808-5013 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/20.500.12199/4978 | |
dc.description.abstract | Studien beskriver og analyserer karrierer og utviklingstrekk for ungdom 16-22 år innen barnevernet. Indikatorer for sosial eksklusjon i løpet av ettervernsfasen og tidlig voksen alder blir belyst. Nasjonale barneverndata benyttes i analysen, og tre grupper inngår: Unge som fikk etterverntiltak 18-22 år, De som ikke fikk tiltak etter fylte 18 år, men som har hatt det tidligere, og en sammenlikningsgruppe som aldri har hatt barneverntiltak. I alt hadde nesten 10.860 klienter ettervern ett eller flere av årene 1990-2005. Etterverntiltak har økt i omfang i løpet av årene 1998-2005. Andelen av 16-19-åringer med tiltak i barnevernet har steget mest. Etterverntiltak for grupper 20 år og over lå fortsatt på et svært lavt nivå i 2005. Den svake satsingen på 21-22-åringer hjelper få av dem som får vanskelige utdannings-, inntekts- og helseforhold. Særlig blant unge med norsk bakgrunn som ikke hadde fått ettervern, identifiserte studien betydelige levekårsproblemer. Undersøkelsen anbefaler at ettervernsalderen i Norge vurderes hevet. | no_NB |
dc.publisher | Oslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA | |
dc.relation.ispartofseries | NOVA Rapport 10/09 | |
dc.subject | NOVA | |
dc.title | Barnevern og ettervern | no_NB |
dc.type | Report | |
fagarkivet.author.link | https://www.oslomet.no/om/ansatt/lbkri | |
fagarkivet.source.pagenumber | 158 | |