| dc.description.abstract | Nummer: 54-2011 Det er utviklet en metode for å samle opp svette og bedømme lukt i tekstilprøver for å undersøke hvordan forskjellige materialer lukter etter bruk, lufting og vask. Følgende tester er også utført: Varevekt metode i henhold til standard NS-EN 12127:1997 Vannopptaksprosent i henhold til modifisert metode basert på standard NF G 07- 166: 1993 13 ulike tekstiler delt inn i kategoriene antilukt, ull, bomull og syntetisk ble testet. Alle tekstilene ble vasket fem ganger før testing. Videre ble effekten av tøymykner på lukt undersøkt. Prøvene ble evaluert av et forbrukerpanel med 12 SIFO ansatte. Resultatene er basert på vel 3200 observasjoner og beregningene er utført ved hjelp av Excel og SPSS. Testen ble utført i samarbeid med Myren Sportssenter i tidsrommet 12. – 26. september 2011. Tekstiler av ull lukter minst, antilukt- tekstiler lukter mindre enn tekstiler av polyester, men mer enn bomull og ull. Ved bruk av tøymykner øker luktintensiteten og sannsynlighet for å legge tekstilene til vask for polyester og antilukt. For ull har tøymykner motsatt effekt. Ull og bomull responderer godt på lufting, dette gjelder ikke for antilukt- og syntetiske tekstiler. Det er spredning i resultatene innen kategoriene, spredningen minsker ved vask. Ull er den kategorien som har minst spredning, best ut av ullkvalitetene med hensyn til lukt, kommer norsk ull. Tilknyttede prosjekter Ull | no_NB |
