Show simple item record

dc.contributor.authorKoren, Charlotte
dc.date.accessioned2020-06-07T21:03:44Z
dc.date.accessioned2021-04-29T14:00:19Z
dc.date.available2020-06-07T21:03:44Z
dc.date.available2021-04-29T14:00:19Z
dc.date.issued2001
dc.identifier.isbn82-7894-128-9
dc.identifier.issn0808-5013
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/3133
dc.description.abstractHvorfor har så mange alderspensjonister minstepensjon, selv etter at folketrygden har eksistert i 35 år? Vil antallet minstepensjonister gå ned i årene som kommer, og hvem er det som blir fremtidens minstepensjonister? Slike spørsmål tas opp i denne rapporten. Det redegjøres for hvordan reguleringene i grunnbeløp og særtillegg har påvirket tallet på minstepensjonister. Utviklingen har gått i retning av mindre forskjell mellom minstepensjon og tilleggspensjon, og mindre forskjell mellom pensjon til enslige og pensjonister i parforhold. Hvor mange alderspensjonister som får minstepensjon i fremtiden, avhenger kritisk av hvordan folketrygdens grunnbeløp og særtillegg blir regulert. Ved hjelp av Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART studeres hva som påvirker tallet på minstepensjonister i fremtiden og hvordan gruppen minstepensjonister vil bli sammensatt. Mens vi tidligere fant flest minstepensjonister blant de eldste, er det etter hvert gifte og skilte kvinner og ugifte menn i alle alderskull som er overrepresentert. En betenkelig følge av at størrelsen på minstepensjonen økes, er at en stadig økende del av minstepensjonistene har hatt arbeidsinntekt, betalt pensjonsavgift og tjent opp tilleggspensjon.no_NB
dc.publisherOslo Metropolitan University - OsloMet: NOVA
dc.relation.ispartofseriesNOVA Rapport 19/01
dc.subjectNOVA--Fattigdom--Eldre år--Bolig og sosialpolitikk
dc.titleMinstepensjon og minstepensjonisterno_NB
dc.typeResearch report
fagarkivet.source.pagenumber61


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record