| dc.description.abstract | Det har i de siste årene blitt forsket på sammenhengen mellom identitet, selvopplevelse og alvorlig psykiske lidelser, særlig i forhold til psykose. I pasientfortellinger forklares ofte psykosen som at selvet på en måte har blitt «demontert». Utfordringene i tiden etter at psykosen har «sluppet taket» går så ut på å sette seg selv sammen igjen, og det vil som oftest ikke være mulig å gjøre alene. For å unngå at pasienten opplever å ikke bli sett og møtt på sine individuelle behov i denne fasen, vil kunnskap og refleksjoner rundt hvordan sykepleier kan møte og kommuniserer med pasienten kunne bidra positivt. Derfor har jeg formulert følgende problemstilling: «Hvordan kan sykepleier gjennom kommunikasjon styrke pasientens identitet i en post-psykotisk restitusjonsfase?» Fremgangsmåte: Oppgaven er et litteraturstudium, der det er brukt pensumlitteratur, annen faglitteratur og gjennomført søk i ulike databaser for å finne relevant forskning. Diskusjon, funn og konklusjon: Kommunikasjon som styrker identitet innebærer blant annet at sykepleier bidrar til at pasienten gjenvinner og utvikler evner til selvutforskning, selvvurdering og evner til å ta beslutninger og til å kunne ta ansvar for seg selv. For pasienten skal få mulighet til å utvikle seg og bli mer klar over egne muligheter, samtidig som arbeidet også skal bidra til økt selvforståelse rundt svakheter og hvordan kompensere for disse. Sykepleier kan imøtekomme pasientens behov gjennom å være genuin og aktivt tilstedeværende, og gjennom å aktivt arbeide for å se mennesket bak pasienten. | |
