| dc.description.abstract | Det har blitt mer og mer moderne for organisasjoner å ha en avdeling for utvikling av
menneskelige ressurser, såkalt HR. I denne oppgaven har vi sett på betydningen av HR i en
statlig institusjon for å finne ut mer av hvordan dette utøves i offentlig sektor.
Vi har analysert HR i den utvalgte virksomheten med utgangspunkt i kvalitative intervju
kombinert med dokumentanalyser og resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen. Disse
dataene har vi belyst utfra forskjellige relevante teoretiske innfallsvinkler.
Ved hjelp av statistikk har vi funnet ut at HR både har økt og blitt redusert innen det
offentlige generelt, en utvikling som har flere likhetstegn med vår utvalgte institusjon. Den er
en klassisk lovregulert statlig bedrift, med tilnærmet monopol i sitt marked og høy
kompetanse blant de ansatte, samtidig som den er lite konkurranseutsatt. På bakgrunn av
dette kan vi forstå hvorfor omfanget av HR aktiviteter begrenses, eksempelvis som følge av
statlige institusjoners strenge og lovregulerte rekrutteringsprosess. HR lederen var heller
ikke medlem av ledergruppen i den institusjonen vi studerte. Likevel merket vi viktigheten
med tanke på oppgavene som gjelder personalforvaltning, noe som også kom tydelig frem
ved intervjuene. Kunnskapsintensiviteten i den statlige bedriften gjør at motivasjon fra HR til
de ansatte blir en utfordring, og som følge av det blir det overlatt til den nærmest
overordnede.
I lys av vårt teoretiske rammeverk kan vi forstå at HR i denne statlige institusjonen er
viktigere på papiret enn i realiteten. Stor vekt på HR eksempelvis i strategiplanene er i dette
tilfellet illustrerende for at organisasjoner som denne trenger legitimitet i omgivelsene.
Utviklingen av HR har gjort at virksomheter vil følge med på trenden og vise at de ikke
henger etter.
Det er få studier av HR i offentlig sektor, og det er tydeligvis lite studert i Norge. Dette har
vi funnet ut er et tema som kan være veldig viktig å forske mer på, ikke minst med tanke på
viktigheten av HR. | |
